Trapper opp legestreiken: – Mange leger i distriktene er redde for å bli tatt ut i streik

Mandag gikk 23 leger i Narvik, Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger ut i streik.

I dag varsler legeforeningen en opptrapping fra neste mandag. Utvidelsen av konflikten gjelder følgende kommuner:

• Karasjok kommune: 2 personer
• Kautokeino kommune: 2 personer
• Hasvik kommune: 1 person
• Herøy kommune i Møre og Romsdal: 3 personer
• Vang kommune: 2 personer (er også ansatt i Nord-Aurdal kommune)
• Nord-Aurdal kommune: 2 personer (er også ansatt i Vang kommune)
• Sirdal kommune: 2 personer

Til sammen vil 35 leger være tatt ut i streik fra og med mandag 2. november.

Fastlege Bernard Holte, som er fylkestillitsvalgt for Allmennlegeforeningen i Nordland, er en av de fem streikende legene i Narvik.

– Det er mange leger i distriktene som er redd for å bli tatt ut streik. Det får rett og slett for store konsekvenser for legevakt-tjenesten. Det viser den store sårbarheten i de små kommunene.

– Vil merkes

Fastlege og fylkestillitsvalgt Finn Høivik for Allmennlegeforeningen i Trøndelag sier at publikum vil merke opptrappingen.

– Det vil sannsynligvis blir lengre ventetid på legevaktene i de kommunene som blir tatt ut, sier han til NRK.

Det viser skjør legevaktordningen er, mener han.

Meklingen om særavtalen, som regulerer legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforholdene for nyutdannede leger, brøt sammen 15. oktober. Det har ikke vært kontakt mellom partene etter bruddet hos Riksmekleren.

– Årsaken til at legene nå øker uttaket er vi ikke opplever at KS i det hele tatt møter oss. Det har ikke vært noen bevegelse, og da er vi nødt å gjøre dette, sier Høivik.

Marit Hermansen, som er president i Legeforeningen sier at KS i mange år avvist enhver avtaleløsning som reduserer arbeidsbelastningen for legevaktleger.

KS i dialog med kommunene

KS går nå i dialog med kommunene som blir streikerammet fra mandag, slik at vi raskt kan vurdere hvilke konsekvenser det får for innbyggerne.

– Når Legeforeningen nå velger å ramme små kommuner med få fastleger, må kommunene gjøre grundige vurderinger av om streiken kan utgjøre en fare for liv og helse for innbyggerne, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Gangsø sier KS verken har mandat eller mulighet til å inngå en avtale som kan føre til at mange innbyggere i Norge kan stå uten legevakt.

– Det er beklagelig og skuffende at Legeforeningen ikke ville være med på våre løsningsforslag. Alle forslag ble avvist av Legeforeningen, sier Gangsø.

– For lange vakter

Stridens kjerne i konflikten mellom legene og kommunene er legevaktordningen.

Alle kommuner i Norge har en legevaktordning for øyeblikkelig helsehjelp hele døgnet. Timene legene jobber her kommer på toppen av arbeidsuken som fastlege. Det betyr at det ofte blir lange vakter – spesielt for legene som jobber i distriktene.

Altfor lange, mener Legeforeningen.

– Vi registrerer at Gangsø i går hevdet at vi mener at legene fritt skal bestemme når man ska gå legevakt. Det er ikke det vi har tilbudt KS. Vi har tilbudt KS at vi fortsatt skal ha en vaktbelastning ut over grensene i Arbeidsmiljøloven.

Legeforeningen viser til en undersøkelse fra Helsedirektoratet som fant at en fjerdedel av legene i små kommuner hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken.

Legeforeningen krever at legene ikke skal jobbe mer enn sju timers legevakt i uka, som tilsvarer 28 timer i beredskapsvakt.

Dersom legene får igjennom kravet sitt vil det betyr slutten for legevaktordningen i mange kommuner, ifølge helse- og omsorgssjef Alt Lorentsen i den nordnorske kommunen Karlsøy:

– Krevende å streike under en pandemi

– Det er alltid krevende å ta ut ansatte i helsetjenesten i streik. Denne hårfine balansen settes særlig på spissen i en usikker pandemisituasjon. Vi har i dette uttaket tatt ut et fåtall leger. Uttaket illustrerer hvor skjør organiseringen av legevakten er, spesielt i distriktskommunene, sier Marit Hermansen i en pressemelding.

Helsesjef i distriktskommune sier de ikke kan tilby legevakt hvis legene får viljen sin