Kan bli legestreik: Fastlege Bernard vil ha mulighet til å si nei til legevakt-jobb

Denne uka startet meklingen mellom KS og Legeforeningen som kan gi legestreik fra mandag. Striden står om legevaktordningen.

Bernard Holthe, fastlege i Narvik

Bernard Holthe har ofte 50-timers uker. I tillegg må ha ta vakter på den kommunale legevakta. Det vil han kunne si nei til.

Foto: privat

Siste: Det er brudd i meklingen mellom KS og Akademikerne/Legeforeningen. Streiken planlegges fra den 26. oktober, men det er så langt ikke varslet hvordan streiken blir gjennomført.

En streik kan ramme driften ved kommunale legevakter i hele landet.

Bernard Holte er privatpraktiserende fastlege i Narvik og styremedlem i legeforening i Nordland.

Han har 1200 pasienter på sin liste og må i tillegg gå vakter på den kommunale legevakten. Dette kan han i dag ikke si nei til.

– Det blir mange titimersdager i uka i tillegg til legevakt. 50-timersuker i fastlegepraksisen alene er ikke uvanlig. Det blir for mye totalt sett.

Legeforeningen viser til en undersøkelse fra Helsedirektoratet som fant at en fjerdedel av legene i små kommuner hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken.

Holthe mener det er blitt umulig å ta unna alle arbeidsoppgavene som fastlegene har i dag på dagtid.

– Det er papirarbeid både på ettermiddagstid og kveldstid. Når vi startet som fastleger i sin tid hadde vi færre oppgaver enn nå. Problemet er at man ikke har anledning til å si at det blir for mange vakter.

Han viser til at kommunene i prinsippet kan pålegge leger vakter langt utover arbeidsmiljølovens grenser.

– Handler ikke om lønn

Nå håper Holthe at legeforeningen vinner fram med sitt hovedkrav i meklingen med KS.

– Vi ønsker at man skal kunne begrense arbeidstiden, slik at kommuner kun kan pålegge fastleger sju timer aktiv legevakt, eller 28 timer passiv legevakt-beredskap i uka.

– Men selv om leger jobber mye, tjener dere også veldig godt?

– Våre medlemmer er opptatt av å beskytte fritiden sin. Dette handler ikke om lønn.

Og legger til;

– Det er ingen som er tjent med at legene er sliten når de går på legevakt.

Risikerer å stå uten legevakt

Men KS, kommunesektorens interesseorganisasjon, og forhandlingsleder Tor Arne Gangstø har så langt avvist kravet fullstendig.

Konsekvensene for kommunene blir for store, mener han.

Tor Arne Gangstø

Forhandlingsleder Tor Arne Gangstø.

Foto: NRK

– Hele systemet bygger på at fastleger skal gå legevakt. Da er det ikke mulig å overlate til den enkelte lege å velge når han eller hun skal jobbe.

– Kommunene er ansvarlig for døgnkontinuerlig legetjeneste til alle innbyggere, så dette kravet kan ikke KS gå med på, skriver Gangstø til NRK.

Hva slags konsekvenser vil ei slik ordning ha for kommunene?

– I praksis ville det bety at innbyggerne i enkelte kommuner risikerer å stå uten legevakt når de trenger akutt hjelp. Vi vil ha løsninger, men ikke kortsiktige løsninger som setter innbyggernes liv og helse i fare.

Ønsker å endre systemet

Sist gang legene streiket i Norge var i 2016. Da grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd. Bakgrunnen var fare for liv og helse.

Gangstø sier også KS er bekymret for arbeidsbelastningen til fastlegene.

Vi mener at hele systemet må endres. Dette problemet verken kan eller bør løses gjennom en tariffavtale. Vi vil ha en langsiktig, nasjonal løsning for legevakt, som gjør det attraktivt for unge leger å satse på allmennlegetjenesten i fremtiden.

Etter det NRK forstår vil en eventuell streik gjennomføres ved kommunale legevakter og ikke ramme fastlegetilbudet på dagtid.

Marit Hermansen, president i Legeforeningen, sier de er innstilt på gjøre det de kan for å komme frem til en løsning med KS.

Men, som i alle andre oppgjør er streik et mulig utfall dersom partene ikke kommer til enighet.

* Saken er oppdatert 14.10.20, kl 11.30 med endringer. NRK har meldt at det kan bli streik fra torsdag. Men legeforeningen/Akademikerne har pr nå ikke varslet om plassfratredelse for medlemmer ved konflikt. Varslingsfristen er fire dager og tidligst streikestart vil da være mandag.