Rana kommune er i Sivilombudsmannens søkelys etter at de slo hardt ned på leger som gikk ut i lokalavisa på vegne av sårbare pasientgrupper.
– Jeg angrer ikke på det jeg gjorde. I løpet av 25 år har jeg ikke tatt opp mange saker i mediene, men jeg synes dette var en spesielt viktig sak for en sårbar pasientgruppe som ikke har kapasitet til å kjempe for sine saker.
Det sier lege Bjørn Lichtwarck i Rana, som fikk skriftlig tilrettevisning fra kommunen etter at han uttalte seg til Rana Blad om konsekvensene ved å kutte sykehjemsplasser.
Rådmann Robert Pettersen avviser i dag overfor NRK at dette er snakk om refs. I et intervju med Rana Blad sier han dette om ytringsfriheten for de ansatte:
– De ansatte har full anledning til å ytre seg som privatpersoner. Dersom det er slik at enkelte ansatte ikke tør uttale seg på egne vegne, så beklager jeg det. Det at man føler utrygghet i forhold til å ytre seg offentlig kan imidlertid være uttrykk for mange ting, for eksempel kan måten man risikerer å bli behandlet på i kommentarfeltene i nettavisene være en medvirkende årsak, sier han til avisen.
Rådmann Robert Pettersen ser nå fram til en avklaring fra sivilombudsmannen. – Vi har på eget initiativ sendt saken til Sivilombudsmannen, understreker rådmannen overfor NRK.
Bjørn Lichtwarck er glad for at problemstillingen rundt ytringsfriheten nå tas opp av Sivilombudsmannen.
– Ytringsfriheten er ikke noe som skal stå på et stykke papir. Det skal praktiseres, og være tilstede for å tjene befolkningen.
– Var det illojalt å gå ut i avisen, når du har tjenestevei og kunne varslet internt?
– Jeg gikk tjenestevei først, og tok opp mitt ønske om en konsekvensanalyse i et møte, men det ble ikke tatt til følge. Og saken er så alvorlig, at når slike forespørsler ikke fører vei, må man få en offentlig diskusjon før vedtakene fattes. Og forslagene til vedtak var allerede kjent i mediene, understreker Lichtwark.
Trues med sanksjoner
I brevet til Rana kommune ber Sivilombudsmannen kommunen forklare og utdype sine regelverk, for å se hvordan de regulerer ytringsfriheten til sine ansatte. Blant blant ber de kommunen om å redegjøre for «innholdet i og rekkevidden av uttalelsene fra rådmannen som det her vises til, herunder hva slags brudd på lojalitetsplikt dette gjelder».
Sivilombudsmannen spør også om hvordan retningslinjene forholder seg til ytringsfrihetsvernet i grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10, samt reglene om varsling om kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøloven.
I brevet vises det til en e-post fra omsorgssjefen i kommunen til distriktsledere i omsorgsavdelingen og leder for omsorgskontoret fra 4. november i fjor, hvor det under emnefeltet «Ytringsfrihet og lojalitetsplikt» blant annet vises til «en del offentlige oppslag der kommunens ansatte har ytret seg, og grensene mellom ansattes ytringsfrihet og den arbeidsrettslige lojalitetsplikten har vært satt på prøve».
I e-postens tredje avsnitt trues de ansatte med sanksjoner dersom de ikke er lojale overfor arbeidsgiver.
Sivilombudsmannen spør «var rådmannens uttalelser og e-posten etter kommunens mening et forsøk på å begrense ansattes ytringsfrihet?».
– Rana kommune må forklare hvordan de tolker og praktiserer sine regelverk, og e-poster de har sendt, utdyper Sivilombudsmann Arne Fliflet.
Rådmann Robert Pettersen sier de vil gi sivilombudsmannen svar, men vil ikke kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.
– Når Sivilombudsmannen har konkludert i saken, stiller jeg selvsagt til intervju, skriver Pettersen i en SMS til NRK.
Lege refset i Bodø
Også i Bodø ble en lege refset av rådmannen etter at hun gikk ut i Avisa Nordland og etterlyste sykehjemsplasser. Rådmann Rolf Kåre Jensen mener legen burde tatt opp saken internt først.
– Nå må vi få stoppet disse medieoppslagene, skrev rådmannen i en intern e-post.
– Her kreves det en form for lydighet som ikke hører hjemme i en moderne organisasjon, uttalte fastlege Mari Kristin Johansen til Avisa Nordland.
