Lavterskeltilbud for spiseforstyrrelser i fare – mister penger i statsbudsjettet

ROS, som er en rådgivningstjeneste om spiseforstyrrelser, har i likhet med 100 andre organisasjoner, blitt fjerna fra statsbudsjettet i år.

– Ingenting vet vi og vi er snart i desember, dette er veldig alvorlig, sier faglig leder Line Orvedal i ROS.

Lavterskeltilbudet har fem sentre rundt omkring i landet og ett digitalt senter.

Senteret i Tromsø er det siste som ble etablert i fjor. Det kom på plass fordi de fikk penger på revidert statsbudsjettet i 2021 for å øke tilbudet.

– Så blir vi nå kasta ut av statsbudsjettet sammen med 99 andre organisasjoner som selvfølgelig har det minst like vanskelig. Da står arbeidsplasser i fare. I verste fall må vi vurdere nedleggelse

De øremerka tilskuddene er blitt borte på neste års statsbudsjett. I stedet skal de frivillige organisasjonene over på helt nye søkeordninger hos helsedirektoratet.

88 000 personer med spiseforstyrrelser

Både i Norge og internasjonalt rapporteres det om flere og mer alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser.

Mye tyder på at økte problemer knytta til spiseforstyrrelser er én av pandemiens ringvirkninger.

Om lag 88 000 personer lever med spiseforstyrrelser i Norge i dag.

Samtidig rapporteres det om nedskjæringer i tilbud til denne pasientgruppa også i spesialisthelsetjenesten.

Og nå er det altså fare for at lavterskeltilbudet ROS må kutte i driften.

En bølge av fortvilte pårørende

Tilbudet skal egentlig fungere slik at du skal kunne banke på døra og droppe inn. Dette fordi mange som sliter med kropp, mat og vekt kvier seg for å søke hjelp.

– Vi har mellom 10 og 15 nye henvendelser hver dag, bare i Oslo. Og vi kan ikke ta imot dem, så vi må si at de kan komme til oss om en måned eller tre måneder ...

40–50 personer står på venteliste ved hvert av sentrene, ifølge ROS.

Akkurat nå er det en bølge av pårørende som ønsker noen å prate med noen, særlig i Oslo.

– Pårørende får ikke de hjelpa de trenger i systemet og tar kontakt med oss.

– De er helt fortvilte og forteller at stadig yngre barn og unge strever med maten og får problemer. De blir ensomme, isolerer seg, sier Orvedal.

I ROS reagerer de også på at de ikke vet hvilke retningslinjer som gjelder når de når skal søke om midler fra helsedirektoratet. Søknadsfristen er 1. desember.

– Vi vet ikke de nye reglene, hvilke kriterier som blir lagt til grunn for disse søkbare ordningene. Nå er det bare masse usikkerhet.

Ber helseministeren engasjere seg

Olaug Bollestad, partileder i KrF, mener ROS burde få beholde de øremerka pengene.

– Jeg er sterkt bekymra for konsekvensene dersom aktører som ROS må kutte. Køene for unge som sliter psykisk er for lange, og jeg forventer at regjeringa prioriteter å styrke tilbudet for psykisk syke barn og unge.

Bollestad reagerer at det nå er usikkerhet rundt økonomien og at retningslinjene for å søke om penger ikke er klare. Hun mener helseministeren må avklare.

– Her må Kjerkol raskt på banen og avklare hva organisasjonene har å forholde seg til.

Vil utlyse og utbetale så fort som mulig

I Helse- og omsorgsdepartementet mener de at alle bør ha lik anledning til å søke om penger.

– Vi tror at tilbudene til brukerne blir bedre når institusjoner, organisasjoner og stiftelser må spisse og tydeliggjøre innholdet i sine tilbud. Det gjør de med søknadsbaserte tilskudd, sier statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun sier departementet og helsedirektoratet nå jobber for å utarbeide og justere relevante tilskuddsregelverk.

– Vårt mål er å utlyse og utbetale tilskudd så fort som overhodet mulig. Vi ønsker dialog om hvordan vi kan sørge for at tilskuddsordningene treffer best mulig.

– Dårlig nytt for de som sliter med mat, vekt og kropp

Professor Øyvind Rø ved Universitetet i Oslo er ekspert på spiseforstyrrelser og leder det nasjonale kliniske nettverket.

Han sier rådgivningstjenesten er viktig. De kommer i kontakt med mange personer som ikke oppsøker hjelp i helsevesenet.

– ROS har bygget seg opp til å bli en stor og viktig brukerorganisasjon senere år. Det er tragisk om de må redusere sitt tilbud og bruke mye tid på å søke om midler.

Lavterskeltilbudet må bestå og bygges opp, og ikke ned, mener han.

– Tidlig oppdagelse og et adekvat behandlingstilbud er av avgjørende betydning for å motvirke langvarige invalidiserende sykdomsforløp med store omkostninger for den som er ramma og deres familier.

Hva hvis de må bygge ned i ei tid der så mange trenger hjelp?

– Det er et stort paradoks at nå når det er vært ei stor økning av spiseforstyrrelser i løpet av pandemien med mangelfullt behandlingstilbud at bevilgninger til brukerorganisasjoner og behandlingstilbud trappes ned.

Professor Øyvind Rø oppsummerer det slik:

– Dette er dårlig nytt for dem som sliter med mat, vekt og kropp.

Overspising: – Veldig lite behandling

Line Orvedal oppsøkte sjøl rådgivingstjenesten ROS for mer enn 25 år siden. Fordi hun trengte hjelp for sin spiseforstyrrelse. Det fikk hun, og siden har hun jobba i organisasjonen, først som frivillig.

– I det siste har det også vært ei økning i folk som henvender seg som har et overspisingsproblem. Det finnes veldig lite behandling og hjelp til denne gruppen.

Hun sier de nå går ei veldig usikker tid i møte.

– Vi må bruke veldig mye ressurser på å søke på prosjekter for på få økonomien på plass.

Hva slags råd vil du gi til unge som sliter med forholdet til kropp og mat?

– Jeg kunne gitt veldig mange råd. Men det som vi kommuniserer ut fra oss til barn og unge som har det vanskelig er: Snakk med noen!