MDG vil tette økonomisk smutthull i oppdrettsnæringa

Å flytte lakseoppdrett på tørr grunn planlegges nå over hele Kyst-Norge.

Noen er allerede i gang. Slik som Nordic Aquafarms i Fredrikstad.

Men ikke alle er fornøyde med utviklingen...

Nylig besluttet Miljøpartiet De Grønne (MDG) en resolusjon på sitt landsstyre. «Landbasert fiskeoppdrett må ikke få ødelegge natur» heter den.

• MDG krever full gjennomgang av regelverket.
• Stans i tildeling av tillatelser til landbasert oppdrett.
• Og at gitte tillatelser må gjennomgås på nytt.

Men hva er det som er så problematisk med landbasert oppdrett?

Nestleder i MDG, Kriss Rokkan Iversen, peker på et smutthull i loven som gjør at man slipper å betale for tillatelser når man etablerer seg på land.

– Ut av det smutthullet kommer nå tillatelser til å sprenge holmer i lufta og bygge ned strandsone på løpende bånd fordi man slipper regler og kostnader når anlegget ligger på land.

Gratis med konsesjoner på land

«Smutthullet» hun refererer til kom ifølge Iversen etter man i 2016 reviderte noe som heter «laksetildelingsforskriften».

– Da ble det åpnet for at man kunne kjøpe seg en tomt på land og utvikle planer om oppdrettsaktivitet der. Så er det ikke tatt med i kystsoneplanene fordi det ligger på land.

Hun mener vi nå er i ferd med å gjøre store naturinngrep på steder der det ikke er ment å ha denne typen industri.

Hevder øya har flere arter enn Galápagos – kan bli sprengt bort

– Her må fiskeri- og havminister Skjæran på banen og gjøre det han kan for å tette dette smutthullet, mener Iversen.

Utviklingen i oppdrettsnæringen er ikke bærekraftig hevder Iversen.

– Det kommer til å redusere kystnaturen i en skala på sikt som vi rett og slett ikke har råd til i en naturkrise.

MDG åpner for å ha landbaserte oppdrettsanlegg på steder hvor det allerede er nedbygde arealer. Eksempelvis på nedlagte industriområder.

Lakseoppdrettar vil sprenge plass til anlegg: – Øydelegg livsverket mitt

Kommunene som bestemmer

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap), mener det ikke er opp til ham å bestemme hvor oppdrettsanleggene skal ligge.

– Vi kan treffe ulike beslutninger knyttet til hva som defineres som landbasert oppdrett. Men når det gjelder hvor det skal være, er det opp til kommunen i samarbeidet med fylket.

– Men hvorfor koster det ingenting å etablere seg på land?

– Det er jo sånn at premisset for at vi tar betalt for tillatelser i havet, er at da får oppdrettsnæringen bruke den allmenningen som fellesskapet rår over.

Oppdrett på land skjer på privat grunn. Det har ikke staten hjemmel til å ta betalt for, ifølge Skjæran.

– Men er det ikke urettferdig at det ikke koster noe å etablere seg på land?

– Det er det delte meninger om. Noen vil kanskje mene det.

Ønsker bærekraft

Skjæran forteller at det gjøres et stort arbeid for å gå gjennom systemer for tillatelser, han mener dermed MDG slår inn en åpen dør.

– Helt grunnleggende ønsker vi at en fremtidig vekst i havbruksnæringen skal være så bærekraftig som mulig. Så trenger vi all innovasjon som pågår i næringen.

Regjeringen ønsker å være teknologinøytral for å fremme innovasjon. Derfor ønsker ikke Skjæran å stanse tillatelser som er gitt.

– Når det gjelder å trekke tilbake tillatelser som er gitt, er det ikke aktuelt. Bedriftene og arbeidsfolkene trenger forutsigbarhet. Og så er det sånn at å erklære en full stans av tillatelser, er jeg veldig skeptisk til.

– Jeg har ikke tenkt til å gripe inn i hvordan arealplanlegging i kommunene foregår. Arealplanleggingen ligger til kommunene og fylkeskommunene, og den respekten mener jeg vi bør ha for lokaldemokratiet.

Alle ansatte i oppdrettsselskapet fikk én million hver i bonus

Savner nasjonale retningslinjer

De siste 15 årene er det gitt om lag 25 tillatelser i Norge til oppdrett av laks på land ifølge Fiskeridirektoratet.

Det er fylkeskommunene som gir tillatelse. Men det er ikke alle som har like mye erfaring med problemstillingene som kan oppstå når det er snakk om laks på land.

– Vi ønsker oss rammevilkår som gjør at man har like forhold over hele landet.

Det sier Linda Helén Haukland (KrF), fylkesråd for Næring i Nordland fylkeskommune.

– Vi kan jo gjøre ting annerledes enn andre fylker, men da kan det jo hende at vi setter vår egen næring tilbake.

Haukland har likevel tillit til Skjæran og departementet.

– Havbruksnæringen står i en rivende utvikling med mye innovasjon, da er det klart at det også er et regelverk som veldig fort blir foreldet, og som må jobbes med kontinuerlig.

Og så var det dette smutthullet da. Det er ikke så enkelt, vedgår hun.

– På land er oppdrett å anse som et industrianlegg, og det ligger under plan- og bygningsloven. Andre industrianlegg krever man ikke slikt av, og det er også et dilemma. Hvordan man skal se på det, er en del av det sentrale myndigheter må se nærmere på.