Lammet holdt på å bli kvalt: – Ekstremt mye plastsøppel langs kysten

Ellen Gjertsen og samboeren Birger Haftor Nilsen fra Bodø bruker årets sommerferie på å rydde strandsøppel ytterst på Helgelandskysten.

I kikkerten fra seilbåten får de øye på et lite lam som ligger helt stille på stranden i Åsværet i Dønna.

Men merker seg ikke mer med det. Dagen etter ligger lammet på nøyaktig samme sted. Det får dem til å reagere.

Når de kommer opp på stranden ser de at lammet har viklet seg fast i noen lange plastremser.

– Det var sånne tynne, skarpe strammebånd som brukes rundt pappesker. I et forsøk på å komme seg løs hadde lammet i stedet surret seg enda mer fast.

Båndene var festet både rundt halsen og en fot, og veldig stramme.

– En runde til, og det ville trolig vært fatalt for det vesle lammet, forteller Gjertsen.

Samboeren tar fram en skarp kniv, og begynner skjære løs plastbåndene.

Lammet ligger helt i ro under redningsaksjonen.

– Det lot oss hjelpe. Det var som om de forsto at hjelpen var nær. Og at det kunne blitt fatalt, forteller Gjertsen.

Etter noen minutter var lammet skåret løs, og kunne løpe lykkelig tilbake til familien sin.

Den dramatiske opplevelsen satte en støkk i samboerparet.

– De enorme søppelmengdene påvirker dyrelivet. Og er skadelig både for mennesker og dyr.

Enorme plastmengder

Det seilglade paret fra Bodø startet med strandrydding for halvannet år siden. De er begge i full jobb, men bor i seilbåten og drømmer om å kunne drive med strandrydding på helårsbasis.

– Da vi startet å seile observerte vi enorme mengder plastsøppel overalt. Men det tok noen måneder før vi begynte å snakke om at vi faktisk kan gjøre noe med det.

Det ble starten.

Siden de startet med strandrydding i Nordlands skjærgård. De anslår at de har samlet rundt ett tonn søppel i måneden siden starten.

– Har man sett galskapen, så vil man fortsette.

Bøndene takknemlig for at det finnes folk som Ellen og Birger.

Fylkesleder Trond Bjørkås i Nordland Bondelag sier at bøndene merker den økte forsøplingen godt.

Det er ikke bare til havs at plastavfall er et problem. Det kan ligge opptil flere kilo plast i en kumage.

Hvert år må kyr avlives etter at de har fått brus- eller ølbokser i magen.

– Boksene kastes i veikanten, og ender opp i rundballepressene. Resultatet er at boksene deles opp i små biter, som havner i kuas mage. Det fører til andre blødninger og dyra må avlives.

Men også bøndene må være sitt ansvar bevisst, mener Bjørkås.

– Vi oppfordrer alle bønder til å samle inn rundballplasten, det er gratis innlevering. Det finnes også gamle synder i landbruket, som gamle piggtrådgjerder som står igjen. Både tamme og ville dyr kan settes seg fast, og det er ikke noe trivelig syn.

Vil inspirere andre

Selv om det kan virke som en uoverkommelig oppgave å rydde plastsøppel langs kysten, blir ikke Ellen Gjertsen og Birger Haftor Nilsen motløse.

– Vi snakket om det senest i går. En ting er det vi har i dag, men ser man de bildene fra Asia – hvor det er mer plast enn vann. Da kjennes det litt motløst. Men vi må bare utføre og gjerne inspirere. Kanskje andre ser dette, og vil gjøre noe med det, sier hun, før hun tenker seg litt om og sier:

– Nei, vi er ikke motløse.