NRK Meny
Normal

Her har den fryktede lakseparasitten returnert

Fem år etter at Ranavassdraget ble friskmeldt er lakseparasitten Gyrodactilus Salaris igjen påvist. – Ei sjokkmelding, sier Tore Vatne hos Fylkesmannen.

Ranelva

Parasitten ble første gang påvist i Ranaelva i 1979, men elva ble friskmeldt i 2009 etter omfattende rotenonbehandling. Nå er imidlertid lakseparasitten tilbake.

Foto: Wikipedia Commons

– Dette slo ned som en bombe. Dette er det nærmeste man får et sjokk i jobbsammenheng. Vi har trodd vi var ferdig med gyro i Nordland, sier seksjonsleder Tore Vatne i miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland.

Laksebestanden i Ranaelva har tidligere vært truet av utryddelse på grunn av parasitten. Parasitten ble første gang påvist i Ranaelva i 1975, men elva ble friskmeldt i 2009 etter omfattende rotenonbehandling.

Mattilsynet har nå påvist lakseparasitten i en rutinekontroll på lakseunger som ble samlet inn i Tverråga, en sideelv til Ranelva, 10. august.

– Det er også risiko for videre smittespredning. Ranavassdraget er fantastisk flott med en fin og god laksebestand. Dette får store konsekvenser for laksen i Ranelva. I tillegg er det fare for smitte over i nabovassdragene, sier Vatne.

Blir spist levende

Seksjonsleder Tore Vatne i miljøvernavd, Fylkesmannen i Nordland

Seksjonsleder Tore Vatne nøler ikke med å kalle nyheten om gyro nederst i Ranavassdraget for ei sjokkmelding.

Foto: Øystein Nygård / NRK

I snart 40 år har en liten parasitt plaget livet av laksestammer i 48 norske vassdrag. Den dødelige ferskvannsparasitten regnes for å være en av de største truslene mot den nordatlantiske villaksen. Laksen som blir angrepet blir spist levende. Noen få parasitter formerer seg til flere tusen i løpet av kort tid og lakseungene dør langsomt.

Ifølge Vatne vil mange svar ligge på bordet i løpet av de to neste ukene.

– Enn så lenge er situasjonen uavklart. Nå skal Mattilsynet som smittevernmyndighet samle inn flere prøver fra nabovassdragene.

Kan det bli snakk om ny rotenonbehandling?

– Først må vi få avklart smittestatus i Ranavassdraget og nabovassdragene. Så får vi vurdere tiltak på bakgrunn av disse undersøkelsene. Hovedfokuset nå er å utrydde parasitten og hindre smittespredning.

Norgeshistorien største gyrobehandling

Vatne sier at gyrofunnet er utrivelige nyheter for Vefsn-regionen og hele lakse-Nordland.

Rotenonbehandlinga av Vefsnavassdraget er det største enkeltstående tiltaket mot Gyrodactilus Salaris i Norge. Så langt har kampen mot den mikroskopiske ferskvannsparasitten i Vefsnavassdraget kostet over 155 millioner kroner.

– Ranavassdraget nylig smittet

Tore Vatne ser bort fra at smitten har overlevd den omfattende rotenonbehandlingen som ble avsluttet på 2000-tallet. Aksjonen den gang kostet om lag 50 millioner kroner. Vatne vil likevel ikke si at Rana-aksjonen var penger ut av vinduet.

– Vi har i dag en region med mye laks. Det å fjerne sykdommen og hindre spredning har en verdi. Et fullgodt resultat er selvsagt av smitten forsvinner og aldri dukker opp igjen. Men vi vet ikke hvor denne smitten kommer fra denne gangen. Det kan være mange årsaker til at smitten dukker opp igjen. Det vi vet er at smitten har kommet hit nylig, sier seksjonslederen.

– En katastrofe

Langs hver ei lakseelv vokser det opp en stamme med ildsjeler. Alle er de levende opptatt av laksens ve og vel. Men ikke alltid er de like enige om virkemidlene som gagner laksen.

669 millioner skattekroner er brukt på å fjerne den dødelige lakseparasitten som har tatt livet av flere norske laksestammer. Bortkastede penger, mener noen. – Eneste måte å redde villaksen, sier andre.

Nyheten fra Veterinærinstituttet om gyroens tilbakekomst slo også ned som en bombe i Rana jeger- og fiskerforening i dag.

– Det er bare ett eneste ord som er dekkende: «katastrofe», sier leder Steinar Høgaas i Rana jeger- og fiskerforening.

Høgaas har ingen god forklaring på hvordan parasitten kan ha kommet tilbake.

– Det skal være funnet smitte på lakseunger, og da må smitten være tilført vassdraget. Det er ikke voksen fisk som har svømt inn med parasitten. Nå blir det meget viktig å få klarlagt om det er mer av vassdraget som er smittet, sier han.

Miljødirektoratet overrasket

På grunn av den uavklarte situasjonen stenges fisket i Ranaelva.

– For å hindre smittespredning er det viktig at forbudet mot flytting av levende eller død fisk til andre vassdrag eller til andre deler av vassdraget overholdes. Fiskeutstyr, båter eller andre gjenstander som er brukt i vassdraget skal dessuten desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av vassdraget, sier Ivar Hellesnes i Mattilsynet til Miljødirektoratets nettsider.

Miljødirektoratets avdelingsdirektør Yngve Svarte sier han er overrasket over funnet.

Det er svært overraskende at parasitten blir påvist i elva fem år etter friskmelding. Foreløpig har vi for lite informasjon til å si noe om hva slags oppfølging som vil kreves. Vi har nå tett dialog med Mattilsynet om situasjonen, sier til Miljødirektoratet nettsider.

Per dato er 20 vassdrag fordelt på 10 smitteregioner behandlet og senere friskmeldt. Det tar normalt fem år med overvåking fra endt behandling til Mattilsynet friskmelder vassdraget.

Seks elver i Rana-regionen ble i 2004 behandlet med rotenon for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. 15 mindre elver/bekker i samme område ble også behandlet fordi de lå nær gyroinfiserte vassdrag, skriver Veterinærinstituttet.