Søkte om å etablere lukket oppdrettsanlegg for seks år siden – venter fortsatt på svar

Å flytte all laks i lukkede anlegg kan gjøre at laksenæringen unngår problemer med lus og rømming.

Men selv om myndighetene har signalisert at de ønsker mer oppdrett i lukkede oppdrettsanlegg, er det ingen selvfølge at laksenæringen får tommel opp.

– Vi kunne hatt et lukket velfungerende anlegg i dag. Det sier Idar Lindanger, som er daglig leder Nordic Blu Technology AS.

Selskapet hans har utviklet teknologien bak det planlagte lukkede oppdrettsanlegget til Wenberg Fiskeoppdrett AS.

I 2017 sendte Wenberg Fiskeoppdrett i Fauske kommune sin første søknad til Fiskeridirektoratet om en såkalt utviklingstillatelse til lukkede oppdrettsanlegg i sjø for laks.

Seks år senere har ikke oppdrettsselskapet fått noe endelig svar på søknaden.

– Mangel på respekt

Etter avslag i november 2019, ble saken anket til Nærings- og fiskeridepartementet, NFD.

Der har saken ligget siden.

Idar Lindanger mener behandlingen av saken er langt på overtid, og at det vitner om en mangel på respekt.

– Den arrogansen myndighetene viser her overfor næringsaktørene er helt utrolig, sier Idar Lindanger.

Han kritiserer Fiskeridirektoratet for praktiseringen av retningslinjene.

– De er livredde for at de skal forskjellsbehandle de forskjellige aktørene som søker, med tanke på de retningslinjene de har for søknadene, sier Lindanger.

Opprinnelig søkte Wenberg med sine samarbeidspartnere, på vegne av seg selv og oppdrettsselskapet Edelfarm AS.

Daglig leder Ørjan Wenberg i Wenberg Fiskeoppdrett sier seg enig i at de har ventet for lenge.

– Man har ventet lenge nok når man har ventet i seks år.

Nå håper Wenberg at departementet klarer å behandle saken, slik at selskapet enten får et ja eller et nei.

– Konsekvensen er at det er mange prosjekter som ikke blir satt i gang. Da får man ikke den utviklinga som var tanken med ordningen i sin tid, sier Wenberg.

For stor risiko å gjennomføre på egen hånd

Lindanger sier at å starte prosjektet på egen hånd vil bli en for stor risiko.

– Hvis vi skulle gjort det uten utviklingstillatelse, måtte vi ha kjøpt lisenser selv.

– Det blir for dyrt, fastslår Lindanger.

Å få innvilget en utviklingstillatelse betyr at selskapene ikke trenger å kjøpe lisenser fra Fiskeridirektoratet.

Lisensene er på tillatt mengde fisk i merdene.

– Hvis du ikke hadde fått teknologien til å fungere hadde man kunne tapt en milliard, påstår Lindanger.

Han mener at å gi utviklingstillatelse er risikofritt og ikke koster staten noen ting.

Selskapet kunne overført de kvotene de allerede eier til det nye anlegget. Men dette ville ikke være økonomisk forsvarlig for selskapet.

– Da er det ingen vits for oss å bruke en milliard på å lage nye merder, hvis vi ikke får øke kvoten for å tjene inn igjen den investeringen, sier Lindanger.

Han mener løsningen er å innvilge flere av søknadene for fem eller syv år.

Etter dette kan myndighetene vurdere å omgjøre disse til ordinære lisenser.

– Hvis de da har en teknologi som fungerer, får de omgjort det til vanlige lisenser, sier Lindanger.

– Hvis de ikke får til teknologien, så kan myndighetene trekke disse utviklingstillatelsene tilbake.

Departementet har forståelse for frustrasjonen

NRK har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet som viser til at saken ligger til klagebehandling hos Nærings- og fiskeridepartementet.

Departementet opplyser til NRK at de har forståelse for at næringsaktørene kan oppleve at behandlingstiden er lang.

– Nærings- og fiskeridepartementet har mange klagesaker knyttet til særtillatelsesordninger til behandling, og dette er et arbeid vi prioriterer høyt, skriver Kjersti Vartdal.

Hun er avdelingsdirektør for havbrukspolitikk og – økonomi i Havbruksavdelingen i departementet.

Vartdal forklarer det er store verdier knyttet til slike tillatelser.

– Vi er opptatt av at alle søknadene skal få en grundig behandling, skriver Vartdal.

Det skal være satt et eget utvalg som skal se på tillatelsessystemet for havbruksnæringen.

Dette utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av september.

– Det hemmer næringen

Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram, sier at de ikke har en oversikt over hvor mange som venter på utviklingstillatelser nå, men at han har inntrykk av at de fleste har fått svar.

Haram sier han vet at flere har vært kritisk til lang saksbehandlingstid.

– At det har tatt tid er det flere som har påpekt, sier Haram.

Han har forståelse for at det vil ta en viss tid å innvilge tillatelser.

– Det er myndighetene sin jobb å vurdere om søknadene er gode eller ikke, sier Haram.

Likevel er han klar på at det ikke er holdbart at myndighetene bruker så lang tid.

– Det hemmer utvikling. Vi trenger å utvikle denne næringene videre, slik at vi fortsetter å være verdens fremste på sjømat, sier Haram.