Laksenæringa har fått mye kritikk for å være lite klimavennlig.
Laksen blir nemlig fôret opp med soya fra blant annet Brasil som bidrar til store klimautslipp.
Men på Dønna i Nordland tester forskere og sjømatnæringen nå en annen løsning:
De fôrer opp laksen med utgangspunkt i norsk skog. Foreløpig er resultatene veldig oppløftende.
– Vi ser at de liker det nye fôret veldig godt, de vokser godt, har bedre helse og er mer robuste, sier Margareth Øverland, professor i Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– Karbonfotavtrykket kommer godt ut
Fiskefôrprodusentene i BioMar står spent og titter på fiskene som svømmer rundt nede i merden.
I oktober ble smålaksen satt ut i sjøen, etter å ha stått i tanker på land. Tradisjonelt laksefôr var byttet ut med den nye varianten, basert på blant annet norsk gran.
De nikker tilfreds. Forsøket ser ut til å ha gått bra. Det betyr fornøyd fisk og mer norskprodusert mat.
– Vi tar nå prøver hvor vi ser på vekst og helse hos laksen. Det gir oss viktig informasjon om velferden, og om hvordan fôret fungerer under praktiske forhold, sier Øverland.
Men prosjektet handler også om mer enn fiskens trivsel og produktkvalitet.
– Vi tar utgangspunktet i norske naturressurser, produserer kortreist fôr og gjør oss mindre avhengig til å importere råvarer fra andre deler av kloden, sier Øverland.
– Karbonfotavtrykket til det nye foret kommer veldig gunstig ut, fortsetter Øverland.
Julie Elise Trovaag er nyutdanna fra NMBU og jobber som trainee i BioMar. Hun ble interessert i norskprodusert for gjennom Foods of Norway-programmet.
– Dette har mye å si for bærekraft. Fôret står for over 70 prosent av klimagassutslippet til norsk laks, sier Trovaag.
Samtidig tror hun det har mye å si hvordan myndigheter og privat næringsliv stiller seg til nysatsinga.
Julie Elise Trovåg er lærling i BioMar og tror laksefôrproduksjon kan være viktig for en fremtidig bærekraftig lakseoppdrettsnæring.
Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRKI tillegg har det litt å si hvor mye penger oppdretterne er villig til å betale for fôret.
– Er det kostbart å produsere sammenlignet med tradisjonelt fôr?
– Det er godt spørsmål, jeg er ingen ekspert på det, men det er avhengig av det norske virkemiddelapparatets for å kommersialisere det. Vi får håpe at vi kan bruke mer norske grantrær i fôret framover.
Seniorforsker for BioMar, Mónica Juárez mener det nye laksefôret vil bety mye for både BioMar som fôrprodusent, og den norske havbruksnæringen.
– Det betyr veldig mye fordi vi er på jakt etter nye råvarer. Det hjelper også den norske næringen å ha en råvareindustri som gir kortreiste og bærekraftige råvarer.
– Det er vinn-vinn for alle.
Seniorforsker, Mónica Juárez er usikker på når laksefôret vil være ute på markedet. Hun understreker likevel at BioMar er klar når industrien kan levere.
Konkurranse fra drivstoffprodusenter
Forsker Margareth Øverland peker på at dette er biomasse som ikke er en direkte konkurrent til menneskemat.
I tillegg foregår produksjonen av fôret i en tank, er uavhengig av landbruksareal og kan produseres året rundt, uavhengig av klima.
Men det er flere som er interessert i sukkeret fra de norske grantrærne. Det er nemlig også utgangspunktet for bioetanol – utgangspunktet for biodiesel.
– Vi ser at det er en sterk konkurranse om de grønne karbonene. På grunn av den store etterspørselen etter bioetanol har sukkerprisene fra trestokkene fordoblet seg, og det gjør at prosessen blir mindre lønnsom.
Da må produsentene finne enda billigere løsninger, og jobbe med andre restråstoffer fra skogen og mer effektive mikroorganismer, forklarer professoren.
– Til slutt blir det et politisk spørsmål om hvordan vi best kan utnytte våre ressurser. Skal det gå til bioetanol eller matproduksjon?
Med begrensa landareal, utfordringer med klima og med en uforutsigbar import mener forskeren fra NMBU at vi kommer til å bli mer avhengige av disse alternativene.
– Vi må bruk naturressursene, kunnskapen og teknologien vi har her til lands.
Drar næringen fremover
Forskningsleder på LetSea, Henriette Hansen mener også prosjektet på laksefôr er viktig for å utvikle havbruksnæringen.
– Prosjektet er kjempeviktig for hele næringen. Og det er det vi fokuserer på hos oss - at vi skal drive med ting som drar næringen fremover.
– Vi har veldig mange spennende prosjekt; det her er ett av de. Det er klart at oppdrettsnæringen og fôrproduksjon er kjempeviktig.
Hansen kan fortelle at det er flere andre prosjekter som foregår på Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk.
– Vi har mye fôrutvikling, i tillegg til at det har blitt gjort mange forsøk på lus.
Teknologutvikling er også noe som er viktig for å videreutvikle og spisse kompetansen om havbruksnæringen.
