– Her er alt som det skal vere no og det er kjempeartig!
Ketil Skår arbeider ved Veterinærinstituttet og er ivring laksefiskar. Han var ein av dei som jobba med reetableringa av laksebestanden i Vefsna. Han var blant dei som stod klare då elva opna for fiske natt til laurdag.
– Det er ei veldig spesiell kjensle. Det er godt å sjå at dette er ei elv som er attende i fullt monn og produserer laks so det held, seier Skår.
- Les også:
Spennande sesong
– Vi har nokre elver som blinkar til og det dukkar opp veldig mykje laks. Det er spanande kvart år korleis det går, seier Tore Vatne, seksjonssjef ved miljøvernavdeling hjå Fylkesmannen i Nordland.
Han har lagt ned mykje jobb i å friskmelde vassdraget frå parasitten Gyrodactylus salaris. Dette er andre året det er ope att for fisking etter mange år med stengd elv grunna parasittane.
– Det er ekstra spanande med utviklinga i Vefsna.
Det er sett ei kvote på tusen laks i Vefsna i år. Om laksen i snitt veg kring fem kilo er det snakk om fem tonn med fisk, fortel Vatne.
– Det er Beiarelva som har hatt den største fangsten dei siste åra, men no kjem Vefsna tungt. Fortset framgangen vil jo Vefsna passere Beiarelva dei neste åra.
– Trur du laksefiskarane i fylket vil få ein god sesong i år?
– Ja, vi hadde eit par elver i fjor som hadde slike mengder laks ein nok må førti år bak i tid for å sjå maken til, so vi håpar at fleire blinkar til med det same i år, seier Vatne.
- Les også:
Ein kjempesuksess
Keil Skår er nøgd med at det vert fiska i Vefsnavassdraget att.
– Dette er blitt ei kjempesuksesshistorie. Etter ein lang tragisk periode er elva verkeleg på fart attende att.
Skår var ute natt til laurdag då fisket opna og lykka var med han.
– Eg mista fire og fekk éin, og det er fleire som har fått. Det er utruleg artig, seier Skår.
– Og du har sjølvsagt mista dei største, sant?
– Ja, den var ikkje so veldig stor den eg tok, so det trur eg nok faktisk. Det er alltid slik, ler Skår
- Les også:
Ikkje fritt for problem
Men trass i at den sokalla gyrobakterien no er nedkjempa i Vefsna, er ikkje situasjonen roseraud for fisken enno.
Vatne fortel at villaksen dei komande åra ikkje har nokon mangel på utfordringar. Han trekk fram mangel på mat i havet, vassdragsreguleringar og at ein er usikre på effektane av rømd oppdrettslaks.
– Det gjelds å ha ei treffsikker forvalting og sikre at vi har gode gytebestandar, seier han.
Og ei sikker forvalting er nett det Vatne ynskjer for vassdraget som er eit av dei viktigaste for villaksen i fylket.
– For å teikne eit bilete betyr Vefsna like mykje for laksebestanden i Nordland som alle andre elver til saman før parasitten slo til. På Helgeland var det før eit stort laksefiske i sjøen, og mykje av det var basert på fisken frå Vefsna, fortel Vatne.