Jon Albretsen er oseanograf ved Havforskningsinstituttet, sammen med kollegaen Mats Huserbråten, holder de på med et landsdekkende kart som vil vise hvor det vil være størst mulighet for plastforsøpling langs kysten.
– Det har jo vært et stort fokus på plastforurensing i havet. Vi tenker vi kan bruke den informasjonen vi har om detaljert bevegelse av strøm, for å finne de mest sannsynlige plassene hvor ting kan bli skylt på land.
For å beregne hvor det er størst sannsynlighet for at det vil samle seg store mengder marint avfall, benytter forskerne seg av denne metoden.
– Vi sprer fiktive plastpartikler gjennom en lang tidsperiode som representerer variasjonene i strømmene for området. Etter dette kan vi telle opp det relative antallet partikler som kan komme så nært land at de potensielt skylles i land, forteller Albretsen.
Saken ble først skrevet om av avisa Fiskeribladet.
– Kan bli et veldig nyttig verktøy
Daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Keilty Gulbransen, tror kartene kan bli viktige verktøy i tiden fremover.
– Frivillige har ryddet i de norske strendene i en årrekke, og det er utrolig bra. Men mange områder er utilgjengelige og jobben er veldig stor, så det vil være mer behov for profesjonell rydding etter hvert. Og da kan disse kartene bli verdifulle.
Gulbransen tror at kartene vil kunne effektivisere arbeidet, siden de som skal rydde da kan fokusere på områdene hvor det er mest marint søppel.
– I kombinasjon med andre verktøy, som droner, så tror jeg dette kan bli veldig bra, avslutter hun.
- Les også: Søppelrydding i Lofoten kan gjøre problemet større
- Regjeringen øker innsatsen mot forsøpling i havet
Målet er et heldekkende norgeskart
Jon Albretsen forteller at målingene naturligvis ikke vil være helt i samsvar med det man vil oppleve i naturen. Men han mener at det er en god start, som gir et godt bilde av situasjonen.
– Vi har fått tilbakemeldinger på kartene om at målingene våre passer veldig bra med hva som blir observert og opplevd langs kysten, av dem som er ute og rydder.
Albretsen forteller at kartene har forbedringspotensial, men at det foreløpig er en god start.
– Det er klart at dette er kart som er basert på hvor strømningene går. Det vil være et poeng å se på hvordan kysten ser ut, har man en loddrett fjellvegg, vil man ikke få så store ansamlinger som en strandkystlinje.
Han forteller til NRK at kystlinjene det har blitt laget kart for hittil, har vært litt tilfeldig. Men til slutt er målet er å få laget et heldekkende norgeskart, som alle skal ha tilgang til.