Elever rammes av streik: – Vet at karakterene mine kan bli dårligere

Tidligere denne uken varslet Utdanningsforbundet at nærmere 3000 lærere kom til å være i streik fra og med mandag.

I dag ble streiken trappet opp ytterligere, da 431 nye lærere gikk ut i streik.

Det betyr mye fritid for elvene NRK møter på Bodin VGS.

Sondre Hegreberg er en av dem som er bekymret for følgene av det.

– Jeg vet at når det er mye fri så sitter jeg meg selv litt i hvilemodus, og jobber ikke like hardt som jeg ville gjort til vanlig. Da går det ut over karakterene.

– Jeg vet at karakterene kan bli dårligere, fordi jeg mister mye av det jeg ville gjort til vanlig. Det blir mye å ta igjen, sier Hegreberg.

For Marie Landås betyr opptrappingen at hun ikke har undervisning i det hele tatt i morgen.

På fredag har de bare to timer med lærer.

– Det blir mye mindre skole enn vanlig, sier Landås, som går idrettslinja.

Hanna Olsen, også hun går idrett, er redd for å bli hengende etter på fagene.

– Det kan gå utover karakterene, sier hun.

– Må ta kampen

Viggo Albertsen er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Nordland fylkeskommune.

– I forrige uke hadde vi hovedsakelig to skoler og 100 lærere som var i streik. Denne uka utvider vi med mange ungdomsskoler og en ny VGS. Så nå har vi 266 ute i streik. Totalt ni skoler er berørte, forteller Albertsen.

Han sier de har fått tilbakemeldinger fra både lærere og elever som ikke ønsker en streik, og erkjenner at dette er en tøff situasjon for de som berøres.

– Men vi må ta denne kampen.

Det er Maria Berg Jørgensen, tillitsvalgt for Bodin VGS i Bodø, enig i.

– Problemet er at vi lærere år etter år havner bakpå på lønnsstatistikken. Yrket vi utøver er ikke attraktivt under de vilkårene vi har i dag, sier Jørgensen, med henvisning til utfordringene med rekruttering til læreryrket.

– Men dere har gode vilkår med mye fri også?

– Det er ikke fri, det er avspasering. Vi jobber ettermiddager og helger uten å få betalt for det i form av overtid, sier hun.

– Hva med de sårbare elevgruppene som nok en gang ikke får gå på skole?

– Det er for deres del vi står her. Selv om det gjør vondt akkurat nå.

Deler bekymring

– Når elever sier de er bekymret for at streiken vil påvirke karakterene, hva tenker dere som elevorganisasjon da?

– Vi deler bekymringen deres, og det er noe vi tar veldig stor høyde for når vi jobber med streiken, men vi har vært veldig tydelig på, gjennom hele streiken, at vi støtter lærerstreiken.

Det sier Aslak Husby, leder av Elevorganisasjonen.

– Får du inntrykk av at også elever på videregående støtter denne streiken?

– Jeg tror de fleste elevene har en forståelse for hvorfor lærerne streiker, men jeg har også stor forståelse for at det er vanskelig når man sitter igjen i pandemilignende tilstander og det varsles langvarige streiker. Men da mener jeg det er viktig å minne på at det er to parter i streiken.

Husby mener at det må gjøres tiltak hvis streiken blir langvarig.

– Da må skolene sørge for å kunne kartlegge og tilpasse situasjonen og klare å tilby en opplæring som tar høyde for hvilken situasjon elevene har vært gjennom.

Rammer ikke de minste

Lærerstreiken startet 8. juni og ble trappet opp ved skolestart.

Det er ungdomsskoler og videregående skoler som omfattes av streikeuttaket.

Utdanningsforbundet forbereder seg på en langvarig konflikt, men sier de yngste elevene skal skjermes.

Barnehager og barneskoler er derfor blitt holdt utenom streikeuttaket for å skåne de minste, ifølge forbundet.

Fylkeskommunen Nordland, Troms og Finnmark, Trøndelag og Vestland rammes. I tillegg rammes Bergen, Lillestrøm og Indre Østfold.

I Oslo kommune ble lærerne enige med arbeidsgiversiden. Der er det ingen streik i skolene.

Utdanningsforbundet har mer enn 185.000 medlemmer, det er dermed en liten prosent som er tatt ut i streik.