Lærer: – Blir feil å gi elevene karakterer nå

Både lærere, foreldre og elever har fått hverdagen snudd på hodet.

Via internett skal lærerne gi elevene undervisning og veiledning. Samtidig skal foreldre kombinere hjemmekontor med leksehjelp.

Ved Vik skole i Sømna er lærer Simen Garaas bekymret for at karakterene han setter skal bli urettferdige.

I en kronikk i Helgelendingen skriver han om hvordan «enebarn med ressurssterke foreldre som har hjemmekontor har helt andre forutsetninger for å lykkes i denne perioden».

– Når alle elevene skal være hjemme, blir de sosiale forskjellene større. Det er urettferdig for elever som ikke får nok hjelp og har mange oppgaver hjemme, sier han til NRK.

Vet ikke så mye om situasjonen hjemme

Han viser til retningslinjene fra Fylkesmannen. Lærerne er pålagt å gi elevene en vurdering. For mange betyr det karakterer.

Da kan det fort bli dårligere karakterer enn noen egentlig fortjener.

Garaas mener elevene har ulike forutsetninger for å lykkes nå.

Avgangselever som kunne hatt mulighet til å forbedre karakterene sine dette semesteret, mister kanskje muligheten fordi sosiale forhold i hjemmet også spiller inn.

Læreren mener det kan være lurt å fjerne kravet om vurdering i dette semesteret.

– Den bakenforliggende arbeidssituasjonen til elevene vet vi ikke noe om. Det er spesielt prekært for avgangselevene som får avsluttende vurderinger.

Følger tett opp

Litt lenger nord jobber lærer Ulf Andreas Dahlslett med dagens elevsamtaler på medielinja ved Alta videregående skole.

Han synes hjemmeundervisningen fungerer bra så lenge teknikken fungerer som den skal. Han mener det er viktig å være «på» for å unngå at de mest sårbare faller av.

– Jeg har ringt elevene og sendt meldinger, og har også fått medelever til å gi beskjed. Også ringe foreldre da. Jeg ringer mamma til slutt.

Rektor Inger Persen sier de følger ekstra godt opp elevene som ikke har vært til stede på undervisning. Eller som de ikke har fått kontakt med for å kartlegge utfordringene.

– Det er mange som står i fare for å ikke få vurdering av ulike grunner. Kanskje sliter noen med motivasjonen. Vi må bare snakke med dem, og se hva mer er det vi kan gjøre.

Fylkesmannen: – Skoleeiers ansvar

Utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen hos Fylkesmannen i Nordland medgir at dagens situasjon er spesiell.

Samtidig fasholder hun at det må gis vurdering.

– Vi har fått en del meldinger fra skolene. Det er mange som har lagt opp til muntlige høringer eller skriftlige tilbakemeldinger, sier Iversen.

Når det gjelder elever som skal få avgangs, standpunkt- og eksamenskarakter har Utdanningsdirektoratet sagt at de skal komme tilbake til hvordan det skal skje.

Divisjonsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet sier at det er skoleeier som har ansvaret for opplæringen.

– De kjenner elevene sine best, og kan vurdere hvordan de best mulig gjennomfører opplæringen hjemme.

Direktoratet arbeider nå med å se på hvordan de kan støtte skolene.

– Et pedagogisk eksperiment

Professor Camilla Lauritzen i pedagogikk ved Norges arktiske universitet sier at det ikke finnes forskning som kan informere oss om utfallene av et slikt pedagogisk eksperiment som dette i realiteten er.

– Elever og studenter skal så langt det er mulig fortsette å få vurdering på arbeidsoppgaver i tråd med planer, men aktivitetene som ligger til grunn for vurderingen omdirigeres til digitale arenaer.

Lauritzen understreker at vurdering har mange formål. Det er nødvendig for å motivere og veilede elever, slik at de kan oppleve mestring og nå sine mål.

Vurdering får også betydning for søking til videregående og høyere utdanning.

– I tillegg vet vi at vurderingen har betydning for identitet og selvbilde. I skolen foregår vurdering kontinuerlig, selv om mange tenker på vurdering først og fremst i sammenheng med prøver, tentamen/fagdag, eksamen eller fastsetting av karakterer. Den uformelle vurderingen foregår likevel hele tiden i samspillet mellom lærer og elev/student.

Hun mener vi kan stole på at lærerne gjør sitt ytterste for å også digitalt ivareta sine elevers ulike forutsetninger og behov.

– Vi skal ikke glemme at lærerne allerede har en relasjon til og kjenner godt de ulike elevene i sin gruppe, de kjenner deres styrker og svakheter, og kan dermed tilpasse individuelt. Hoveddelen av skoleåret er jo gjennomført i klasserommet, så det er derfor et åpent spørsmål hvor stor konsekvens disse siste ukene fram mot avslutning av skoleåret blir for hver enkelt.

Samtidig er det viktig å ha ekstra fokus på elever som har utfordrende hjemmesituasjoner.

– Vi vet at mange barn og unge har en krevende hjemmesituasjon, med foreldre som sliter psykisk eller med rus, eller foreldre som bruker vold mot hverandre eller barna i familien. Disse barna er vi ekstra bekymret for nå, da de ikke lenger har barnehage og skole som et «pusterom» fra hverdagen. Det er nok mange barn som har en tøffere hjemmesituasjon nå, og disse barna vil kanskje i endra større grad kunne slite med å henge med i et digitalt klasserom.