NRK Meny
Normal

Labradoren Aron fanger titalls jordrotter hver dag

– Hager og jorder er fullstendig ødelagt av jordrottene. Vi avliver flere titalls hver dag, men det hjelper lite. Det kommer stadig nye rotter til, sier fortvilt gårdbruker Espen Hestvik Johansen.

vånd på austbø

ROTTEINVASJON: Gårdshuden Aron er blitt en habil rottefanger, etter at hundrevis av jordrotter har invadert enga til matfar Espen Hestvik Johansen på øya Austbø i Nordland.

– Hele enga er totalt ødelagt og må pløyes opp igjen. Det er fortvilende, sier gårdbruker Espen Hestvik Johansen, og ser ut over den flere hundre mål store enga på øya Austbø på Helgelandskysten.

Sirlige gangsystem og sorte rottehull ligger tett i tett, og nå og da stikker små bustete hoder opp av bakken – etterfulgt av en jordsprut når rottene graver.

– Vi avliver flere titalls hver dag. Vi får god hjelp av gårdshunden Aron. Hvis du tar deg en tur utpå åkeren, kan du lett se mellom 50 og 100 rotter. Folk fanger jo hundrevis bare i hagene sine, sier gårdbruker Espen Hestvik Johansen til NRK.

Invasjonen av rottearten vånd, også kalt for jordrotte og vannrotte, skaper problemer på flere øyer på ytre Helgeland.

– En invasjon

Hullete jorde etter vånd-invasjon

På Austbø ser hele enger ut som nypløyd mark. Slik ser det ut på åkeren til Espen Hestvik Johansen etter at rotter har vært på ferde.

Foto: Hilde Langskjaer

– Vånd har det alltid vært på øyene her. Men det har aldri vært så ille som i år. Dette er en invasjon, sier Hestvik Johansen.

Men selv om bønder og hageeiere avliver rottene, monner det ikke.

– De er for mange. Og det kommer stadig nye flokker til, sukker bonden.

Svømmer mellom øyene

Både på Austbø og naboøyene Blomsøy, og Hestøysund har rottene gjort stor skade på åkre, hager, og idrettsbaner. Rottene er gode svømmere og sprer seg mellom øyene.

– Store kolonier kommer svømmede fra naboøyene. Deretter raserer de alt de kommer over. Fortvilte hageeiere ringer og forteller at alt av røtter i hagene er borte. Flere bønder har rapportert om at de må pløye opp så mye som 350 mål, sier landbruks- og miljøvernsjef i Alstahaug, Hans Løvmo til NRK.

– Litt søte

Vånd på Austbø

Vånden kan kanskje se søt og harmløs ut, men den intense gravevirksomheten gjør den upopulær blant mennesker.

Foto: Frank Nygård / NRK

Biolog og skadedyrekspert Stein Norstein I Anticimex har selv opplevd våndinavasjon på øya Vega i Nordland på slutten av 1980-tallet, og bekrefter at det er heftige greier.

– Invasjon av vånd oppstår om lag hvert 10 år, og kan sammenliknes med syklusen for lemenår i fjellet. Den varme sommeren kan også ha bidratt til at vi ser en topp flere steder langs kysten akkurat i år, sier Norstein til NRK.

Årsaken til at det oppstår vånd-år finner vi i vekstene som vånden lever av.

– Plantene forsvarer seg når de blir spist. Da begynner de å produsere bitterstoffer, slik at den blir mindre egnet som våndføde. Dermed går våndbestanden ned. Men det koster planten å holde produksjonen av bitterstoffer oppe, og når beitetrykket går ned stopper den å produsere disse stoffene. Da øker våndbestanden igjen, forklarer biologen.

Han synes egentlig vånden er ganske søte dyr.

Gressklipper med eksos

Våndmaskin

En slik innretning leier skadedyrfirmaene ut til hageeiere som vil bli kvitt vånd.

Foto: Anticimex
Hagen til Reidun Heldal

Slike ganger lager rottene i hager og på jorder.

Foto: Per Ole Halvorsen
Miljøvernsjef i Alstahaug kommune, Hans Løvmo

Miljøvernsjef i Alstahaug kommune, Hans Løvmo.

Foto: Harald Krogtoft / NRK

– De likner ikke på rotter i det hele tatt. Men de forvolder stor skade både for landbruket og hageeiere. Jeg har vært i hager hvor alt av plantenes røtter er spist opp fra undersiden.

Når rottene blir så tallrike som på Helgelandskysten i år, er det ikke mye selv skadedyrbekjemperne kan stille opp med.

– Men det finnes såkalte våndmaskiner vi leier ut til hageeiere. De ser ut som gressklippere og er fylt med eksos. Når vi kjører dem over rottenes hulesystem blir de eksosforgiftet, sier Stein Norstein.

Til bøndene har han følgende trøst:

– Til neste år vil det ha roet seg ned. Det oppstår ikke vånd-år to år på rad sier han til NRK.

Får ikke erstatning

Rotteproblemet får store konsekvenser for bøndene som er rammet. Årsaken er at slike skader ikke faller inn under nåværende erstatningsordninger.

– Det gis ikke erstatning eller tilskudd for avlingssvikt som er forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras, selv om forekomsten kan knyttes til klimatiske forhold. Det er ingen unntak i regelverket for klimabetinget landbrukserstatning som gjelder skadedyr som vånd, sier seniorrådgiver Randi Evju Schweigaard i Landbruksdirektoratet.

Håper å få dispensasjon

Miljøvernsjef Hans Løvmo Alstahaug kommune har ikke tenkt å gi seg med svaret fra Landbruksdirektoratet.

– Dem som er rammet, er jo fortvilet. Vi er nå i dialog med Fylkesmannens landbruksavdeling, og håper det kan gis dispensasjon fra regeleverket for erstatning. Hi håper på positivt svar, sier Løvmo i Alstahaug kommune.