Klimaendring og økt havtemperatur gjør at både fisk og fiskefartøy trekker lenger nord enn før. Det gir en dårligere overvåking av havområdene, sier nestkommanderende ved Kystvakten, kommandør Edward Winther Johansen.
– Torsken har spredd seg nordover og lenger vest. Mens vi tidligere patruljerte rundt Bjørnøya og på Hopendjupet, er området kraftig utvidet nordover. Dersom vi ser på antall nautiske mil vi dekker og antall kystvaktskip er det større utfordringer å dekke det samme arealet som vi gjorde for noen år siden, sier Johansen.
Det var i fjor Kystvakta for alvor registrerte aktivitet opp til 80 grader nord til Kong Karls land og Kvitøya nordøst for Svalbard.
– Det er første gang i Kystvaktens historie at det har vært torskefiskeri i disse områdene, forteller Johansen til NRK.no.
Fisk og cruise
Nestkommanderende ved Kystvakten, kommandør Edward Winther Johansen.
Foto: ForsvaretOg det er ikke bare fiskeriene som byr på utfordringer for Kystvakten.
– I 2013 opplevde vi turister, seilere og cruisepassasjerer på steder hvor de aldri tidligere har vært. I tillegg var det store mengder sild og makrell i bevegelse, samtidig som loddeforekomstene og kystfisket tok seg opp.
Oktober 2012. Fra broa på KV «Harstad» styres slepet av fiskebåten «Kamaro» fra Selje, i sterk storm og åtte meter bølger, etter en motorstopp ved Bjørnøya. Slike redningsoppdrag og fiskerioppsyn utgjør kjernevirksomheten til Kystvakta, men med større aktivitet lenger nord, frykter kommandør Winther-Johansen at avstandene kan bli for lange.
Økte avstander og flere seilingsdøgn påvirker ikke bare fiskerioppsynet og dumping av fisk, men også bergingsaksjonene i nord, frykter Winther Johansen.
– Vi har en ny arealutfordring og må operere mer spredt. Det betyr at vi må bli flinkere til å risikovurdere hvilke fiskeri vi prioriterer. Det betyr at noen områder blir liggende uten oppsyn over lengre tid. Det blir lengre avstand mellom hvert fartøy og helikopter. Det blir mer å gjøre over større områder med de samme fartøyene.
- Les også:
Litt stresset
Det verst tenkelige tilfellet er tung cruisetrafikk nordøst av Svalbard på en dag hvor Kystvakten er opptatt med fiskeriinspeksjoner vest av Bjørnøya.
– Skjer det noe på en slik dag, vil vi ha lang vei å gå, og det er et dilemma for oss, sier kommandøren.
For at Kystvakten skal gjøre en like god jobb i et større område, trenger de mer tid.
– Vi har ti havgående fartøy hvorav fire skal ha helikopter om bord. Vi er litt stresset på å få helikoptrene våre på plass. Det vil avhjelpe situasjonen, sier han til NRK.no.
(artikkelen fortsetter under)
Oktober 2012. Fra broa på K/V Harstad styres slepet av fiskebåten Kamaro fra Selje, i sterk storm og åtte meter bølger, etter en motorstopp ved Bjørnøya. Slike redningsoppdrag og fiskerioppsyn utgjør kjernevirksomheten til Kystvakta, men med større aktivitet lenger nord, frykter kommandør Winther Johansen at avstandene kan bli for lange.
Sender kystvaktskip til Syria
Til tross for et økende behov i nord, skal kystvaktskipet «Andenes» nå sendes til Middelhavet i militært oppdrag hvor skipet skal eskortere utskiping av kjemikalier fra Syria. Til avisa Nordlys sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) at dette ikke skal gå utover Kystvaktens vanlige oppdrag, og lover 20 millioner kroner ekstra til å styrke beredskapen i nord.
– Slik fiskeriene ser ut på ettervinteren og våren er dette for så vidt akseptabelt. Men det er helt åpenbart at ett kystvaktskip mindre betyr at mindre blir gjort, sier Winther Johansen.
Kan innby til juks
– Hva kan bli konsekvensen av mindre overvåking?
– Det er et veldig godt fiske nå. Jeg mistenker ikke fiskerne for å være kjeltringer, men vil de, så har de muligheten nå. Ressurstilgangen er så stor at utkast, overfiske og uhell kan skje uten at vi rekker over det, sier nestkommanderende ved Kystvakten, kommandør Edward Winther Johansen.
