Norske myndigheter vet ikke hvor mange, men at det er mange utlendinger med falsk identitet i Norge.
– For norske myndigheter er det viktig å avklare identitet for å vite hvem som er i landet, både for å sikre beskyttelse og rettigheter til de som trenger det og for å avdekke kriminell aktivitet, sier Harald Jakobsen, leder for utenlandsforvaltninga i Salten politidistrikt.
Alle skal få opplæring
Det er Nasjonalt ID-senter som holder kurs for politi og tollvesen i Salten. Målet er at alle politi- og tolldistrikt skal få denne opplæringa. Undervisningen gis av senterets spesialister innen identitetsfastsettelse og dokumentgranskere.
– Det er ikke alle som kommer til Norge med hederlige hensikter. Det ville vært best å kunne stoppe disse på grensa, sier Jim Aronsen som er tollinspektør på Junkerdal tollstasjon.
- Les også:
Falske identiteter eller dokumenter brukes som ledd i kriminell virksomhet. Dette er et økende problem for flere myndigheter, fordi falske dokumenter brukes til urettmessig tilgang til for eksempel bankkonto, arbeidstillatelser, førerkort, vitnemål og trygdeytelser. Dette fører til store kostnader for samfunnet.
– Ukentlig treffer vi på mennesker som vi trenger å sjekke identiteten til, sier Aronsen.
(Artikkelen fortsetter under)
Vanskelig arbeid
Myndighetene vet ikke nøyaktig hvor mange som oppholder seg ulovlig i Norge. Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått at det i 2006 var cirka 18 000 personer, og at tallet mest sannsynlig lå mellom 10.000 og 32.000.
De elementene som inngår i utlendingsforvaltningens identitetsvurdering er i hovedsak navn, fødselsdato og nasjonalitet. I tillegg kan for eksempel slektskapsforhold til andre personer, klantilknytning og etnisk tilhørighet inngå som identitetselementer.
- Les også:
– Det er vanskelig når du ikke vet hva du skal lete etter, sier Georgeta Gjerdrum som jobber på utlendingskontoret til Salten politidistrikt.
Det kan være en stor utfordring å fastslå identiteten til en person, og da særlig på dem som ikke har en interesse å medvirke til avklaring av dette selv. Dette gjelder primært asylsøkere, men kan også gjelde personer som søker om andre oppholdstillatelser.
I 2012 hadde så mange som 94,1 prosent av asylsøkerne som fikk opphold, usikre ID-papirer. 27.000 personer fikk opphold med usikker identitet, skriver Aftenposten.
- Les også:
Utgangspunktet er at enhver har en plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Identitetsavklaringer kan være vanskelig for personer som kommer fra land hvor det enten ikke utstedes dokumenter, eller kommer fra land hvor utstedelsesrutiner eller kvaliteten på dokumentene ikke er gode nok.