Hålogalandsveien er det største veiprosjektet i Nord-Norge på flere tiår.
Totalt skal det bygges 82 kilometer ny vei, og sju tunneler skal se dagens lys.
Det hele skal gjennomføres som et offentlig privat samarbeid.
Dermed vil aktøren som får kontrakten med vegvesenet få totalansvaret for arbeidet med veistrekningen i 20–30 år: alt fra planlegging til drift og vedlikehold.
Totalprisen på det hele?
Inntil 18,3 milliarder kroner.
I utgangspunktet skulle tre aktører kjempe om hele kontrakten.
Men nå står bare én igjen: Skanska Hålogalandsvegen.
Via Borealis trakk seg fra konkurransen i midten av februar. Drøyt seks måneder senere trakk også Nordland Forbinde seg.
For komplisert
– Dette viser bare at det vi advarte om i forkant, om at kontrakten var for stor, stemmer. Det blir for komplisert og risikoen blir for stor for bedriftene. Da er det lett å ikke bli med på jobben.
Det sier Martin Grønnslett. Han er regionsjef i Maskinentreprenørens forbund.
Det at kun en aktør skal stå for utbyggingen har en rekke ganger blitt kritisert.
Blant annet for at det utelukker norske entreprenører som ikke klarer å konkurrere med utenlandske selskaper.
Når det nå viser seg at kun én aktør vil stå for byggingen, mener Grønnslett at man må stoppe hele prosjektet og dele opp kontrakten i mindre deler.
– Men vil ikke det skape usikkerhet og forsinkelse?
– Jo, og det vil være beklagelig. Men jeg tror ikke man blir så forsinka, sier han.
Administrerende direktør Julie Brodtkorb i MEF skriver i en e-post til NRK at de mener Statens Vegvesen må gjennomføre utbyggingen av Hålogalandsveien uten forsinkelser eller utsettelser.
Med den krisen anleggsbransjen står i er det aller viktigste å få anleggsprosjektene ut i markedet raskest mulig, mener forbundet.
Forhandle med én
Det er Stortinget som har bestemt at prosjektet skal lyses ut som én kontrakt.
Dermed skal Statens vegvesen nå starte forhandling med den eneste grupperingen som vil stå for byggingen og driften: Skanska Hålogalandsvegen.
Å sette store oppdrag ut på anbud er viktig. På den måten får alle som vil mulighet til å delta i konkurransen om jobben. Samtidig sikrer dette at det offentlige ikke betaler mer enn hva de faktisk må.
– Nå har vi ikke en reell konkurranse, sier Grønnslett oppgitt.
Han får støtte fra Robert Myhre. Han er advokat og har jobbet med offentlige anskaffelser i 20 år. Han er tidligere sekretariatsleder i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
– At man nå fortsetter forhandlingene med kun én tilbyder er ikke ulovlig.
Formelt sett er det ikke noe galt, men det er en strategisk klønete måte å gjøre det på. De skulle holdt munn om hvor mange som sto igjen.
– Hvorfor det?
– Når man har gått åpent ut med at det kun står en tilbyder igjen, vil de ikke få et godt tilbud. De vil få et tilbud som er godt for leverandøren. De skulle ha holdt munn og gitt en illusjon om at det var flere tilbydere, sier han.
– God kunnskap
For det er nettopp det Statens vegvesen har gjort. Begge gangene en potensiell tilbyder trakk seg, har de sendt ut pressemelding.
– Statens vegvesen er opptatt av å være åpne og transparente. Om vi hadde vært stille om at en aktør hadde trukket seg, ville markedet likevel visst det fort, sier Kjell Inge Davik, utbyggingsdirektør i Statens vegvesen.
– Hvordan kan dere være sikker på at dere får den riktige prisen på prosjektet?
– Vi har god kunnskap og kompetanse om prisnivået generelt. Og er det slik at vi ikke kommer innenfor Stortingets budsjettrammer, så må vi se på alternativer.
Direktør i EBA Nord-Norge, Stein Windfeldt sier til NRK at han håper Statens Vegvesen klarer å fullføre den tilbudsprosessen de nå er i gang med.
– Det hadde selvsagt vært enklere med flere tilbydere, men arbeidet er nå kommet veldig langt og byggherren vet selv veldig godt hvor prisnivået skal ligge.
Han påpeker at mange underentreprenører og leverandører trenger at prosjektet kommer i gang.
– Hvis prosessen stopper opp nå er jeg også redd vi vil kunne få mange års forsinkelse på dette vegprosjektet som er så viktig for denne regionen.