Kun 16 oljekontorjobber i Nordland: – Fylket får for lite igjen

I flere år har nordlendingene gjort sine hoser grønne hos oljenæringa – uten at det har ført til flere oljejobber. Nå vil de ta fram pisken.

Skarvskipet kommer til Stord

SKARVSKIPET: Verdens største produksjonsskip for gass ligger på Skarvfeltet utenfor Helgeland. Det kan produsere 15 millioner kubikkmeter gass og 80.000 fat olje per dag. Lagringskapasiteten er 875.000 fat olje.

Foto: BP/News om Request

Saken er oppdatert, og vi gjør oppmerksom på at avsnittet om ansatte i olje- og gassnæringen i Nordland er endret, for å bedre få fram det totale antallet som jobber innenfor næringen i fylket.

Bedrifter i Nordland har siden toppåret 2014 slitt med å få oppdrag fra oljebransjen, og under den årlige oljekonferansen ONS i Stavanger kom det fram at svært få er direkte ansatt i petroleumsnæringen i nord.

Av de 50.200 personene i Norge som jobbet i olje- og gassnæringen i fjor, er kun 16 av disse direkte ansatt i kontorjobber for et oljeselskap i Nordland, hevder en ny rapport fra advokatfirmaet Kluge.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå jobber i tillegg 395 personer bosatt i Nordland med utvinning av råolje og naturgass. Videre er 433 årsverk knyttet til leverandørindustrien i Nordland. 10 prosent av disse årsverkene pendler inn til Nordland fra andre steder i landet. Totalt er dermed er dermed om lag 800 oljejobber i Nordland.

Samtidig falt omsetningen for bedriftene i Nordland som leverer til oljeindustrien kraftig i 2017.

Nytt tilsyn skal tvinge fram lokale ringvirkninger

Men kritikere mener antallet jobber oljenæringa selv har klart å skape i Nordland ikke står til forventningene.

– Det blir ikke noe ringvirkninger av oljeaktivitet i Nordland uansett. Oljeindustrien ligger på Vestlandet og der blir den nok liggende, uttalte Ap-leder Einar Åbergsjord i Andøy til NRK nylig.

Man har i mange år forsøkt med gulrotmetoden for å friste oljeselskapene. Nå kommer forslaget om å hente fram pisken. I den ferske rapporten fra advokatfirmaet Kluge anbefales det nemlig at det opprettes et ringvirkningstilsyn.

Det nye tilsynet skal tvinge oljeselskapene til å bli mer bevisst på deres ansvar for å skape ringvirkninger lokalt. Tilsynet skal også ha en oversikt over om lovede ringvirkninger faktisk oppfylles, og skaper etterlengtede arbeidsplasser for lokalmiljøer.

– Det er alvorlig at under 400 årsverk er knyttet til leverandørindustrien i Nordland. Det er forsvinnende lite og vi er nødt til å se på hvordan denne næringa skal ha et større fotavtrykk hos oss, sier Tomas Norvoll (Ap), som er leder for Norskehavsrådet og fylkesrådsleder for Nordland.

Thomas Norvoll

Tomas Norvoll, leder av Norskehavsrådet og leder for fylkesrådet i Nordland.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

Ingen oljejobber = økt oljemotstand

Norvoll er ikke i tvil om at manglende ringvirkninger lokalt over år har ført til skepsis til for eksempel konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Fylkene får for lite igjen og alt sentraliseres, det viser tallene fra rapporten. Et slikt tilsyn vil kunne være et sterkt våpen i den diskusjonen som kommer, sier Norvoll.

– Er oljeselskapene for lite opptatt av lokale ringvirkninger?

– Ja. Inntrykket mitt er at de er opptatt av det i prinsippet, men ikke i praksis og gjennomføring.

I rapporten utforskes muligheter kommuner og fylkeskommuner har for å påvirke myndigheter og aktører i petroleumsnæringen for å tilrettelegge og sikre lokale ringvirkninger.

Norvoll er klar på at et ringvirkningstilsyn vil ha liten effekt hvis det kun er de tre nordligste fylkene som etablerer dette, uten en nasjonal forankring.

Hvis tilsynet blir innført, må det jobbe aktivt med å sørge for at olje og gass faktisk gir ringvirkninger i hele landet.

– Får vi i Norskehavsrådet dette på plass, så vil det styrke lokale ringvirkninger. Vi sliter med å trenge igjennom nå, og hvis ringvirkningstilsynet kommer på plass vil det gjøre bevisstheten rundt lokale ringvirkninger mye større. Det er viktig at olje og gassindustrien er bevisst på sitt ansvar, sier Norvoll.

Direktør Kjell Giæver i interesseorganisasjonen Petro Arctic hilser et tilsyn velkommen, men har også en appell til politikerne på Stortinget.

– Det stilles allerede krav til lokale ringvirkninger når et felt skal bygges ut, og disse er overoppfylt i nord. Lista bør imidlertid legges høyere, slik at den nordlige landsdelen får de ringvirkningene den rettmessig skal ha, sier Giæver til NRK.

NRK-kommentator: – Konsekvensutredning er nøkkelen

Cecilie Langum Becke

NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker.

Foto: Privat

NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker stiller seg tvilende til om nordlendingene kan forvente å få en like stor delav oljekaka.

– De store brikkene ble lagt da Olje-Norge ble født og de store oljeselskapene etablerte seg i Stavanger. Så har man gradvis etablert seg i Oslo og steder som Harstad og Hammerfest. Problemet for Nordland er at det er kostbart for oljeselskapene å etablere seg flere steder. Dessuten gjør ny teknologi det mulig å drive virksomhet lenger unna. Man trenger ikke den lokale nærheten utover landet, sier hun.

Men det er en ting som trolig kan få fart i sakene.

– En god start er er å vedta en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.