– Det er viktig å ikke bare bry seg om det faglige, men også å ha det gøy i studietiden, sa kronprinsen i talen sin.
Blant tilhørerne var journalistikkstudent Ane Sunniva Tvete, og hun er helt enig i kronprinsens visdomsord.
– Det sosiale er minst like viktig for å få en fin studietid. Det er jo ikke bare det akademiske som utformer deg som person, man lærer jo veldig mye av det sosiale også, sier Tvete.
– Hva er det beste ved Universitetet?
– Det er klassemiljøet og medstudentene, sier hun.
Mer status med universitet
Både hun og flere andre studenter innrømmer at det er mer stas å gå på et universitet.
– Dette blir bra. Det å gå på et universitet gir mer status enn en høgskole. Spesielt internasjonalt, sier student Anna Balashova fra Russland.
Hun fra støtte fra student Mekias Holmen som studerer til siviløkonom.
– Et universitet til tiltrekkke seg flere gode studenter og få større gjennomslagskraft, tror han.
Begge to fikk møte kronprinsen som kom til Bodø i formiddag for å åpne universitetet.
Kronprinsen på plass
6400 studenter og ansatte har allerede feiret litt på forhånd, men i dag, vil bli husket som den offisielle åpningen av Universitetet i Nordland. Kronprins Haakon og statsråd Tora Aasland er nå på plass.
Det blir taler, mat og flere konserter utover dagen og kvelden, ved det som tidligere het Høgskolen i Bodø.
- LES OGSÅ: Rigger for fullt til kongelig besøk
Blant de mange festtalerne finner vi en glad, men spent, rektor Pål Pedersen.
Idag åpner kronprins Håkon universitetet i Nordland,og Rektor gleder seg.
– Jeg har mange studenter og kolleger som gleder seg til dette arrangementet. Jeg skal innrømme at det kribler i magen. Men personlig er jeg mer glad i de tunge arbeidsdagene enn festdagene, sier Pedersen.
14 års arbeid
Etter 14 års hardt arbeid har Nord-Norge fått sitt andre universitet.
– Som universitet får vi større rettigheter til å ta ansvar for både forskning og forskerutdanning. Det er viktig for oss som jobber der og for hele regionen, sier rektoren.
Pål Pedersen takke næringsliv for støtten underveis, og framhever satsingen på akvakultur som ett av det unge universitetets styrker.
Må være aggressiv og sulten
Små universitet må være sultne og aggressive for å lykkes - det er stalltipset fra Stavanger.
– Det er ei stor utfordring. Man må være dobbelt så god som de andre og slåss for hver ei krone. Fordelen til Nordland er at de er ny og sulten, sier strategidirektør Anne Selnes ved sju år gamle Universitetet i Stavanger.
Dersom det nye universitetet en god jobb, er det store belønninger i vente.
– Universitetsstatusen for Stavanger har medført gode forskningsresultater. Vi var det universitetet som økte mest i fjor. Vi har etablert gode, internasjonale forbindelser og har klart å skaffe oss god fiansieringsordninger fra nærungslivet, sier hun.
Siden idéen om et universitet i Nordland i 1997 så dagens lys, er det brukt et titalls millioner kroner før Høgskolen endelig fikk skifte status etter vedtak i statsråd. Rektor Pål Pedersen takker for støtten som har ført dem dit de er i dag.
Frykter ikke utvanning av universitetene
Også forskningsminister Tora Aasland (SV) er glad for at Nordland har fått et universitet. Hun frykter ikke at universitetsstatusen utvannes når stadig flere høgskoler i Norge får unoversitetsstaus.
– Nei, jeg håper ikke det. Jeg tror heller at statusen for våre universiteter heves. Vi får et mangfold hvor hvert universitet får sine ulike profiler og fagområder Det å få et universitet til i Nord-Norge er en stor begivenhet. Her er det mye hardt arbeid som ligger bak. Dette blir en base for ny kunnskap i nord, sier hun.
Fire doktorgrader
I dag har universitetet fire doktorgrader, og akvakultur og havbruksnæring er viktige satsingsområder. Visjonen og ønsket til Pål Pedersen er at dette universitetet vil være med og skape ny vekst i Nordland.
– Jeg tror at både master - og doktorgradskandidater som dette universitetet kommer til å produsere vil være svært attraktiv arbeidskraft for næringslivet lokalt i Nord-Norge.
