I første del av en bredt anlagt serie om sjømatnasjonen Norge fra Morgenbladet og nettmagasinet Harvest fortalte 20 forskere sist fredag om store omkostninger ved å forske på eller publisere tema som utfordrer sjømatindustrien, forvaltningen og næringsvennlige politikere.
De kritiske forskerne sier de selv blir beskyldt for korrupsjon, refset av overordnede og utsatt for press. Noen vegrer seg for å gå videre med sin forskning, andre har gitt opp og velger å ikke stå fram med navn.
– Det er ikke noe unikt i at de forteller disse historiene. Alle de som står fram med navn, har vært omtalt av norske medier tidligere, sier seniorforsker Tonje Osmundsen ved NTNU til NTB.
Sterke motsetninger
Hun har ledet et forskningsprosjekt som har analysert hvordan debatten om norsk oppdrettsnæring har gått i ni norske medier over tre år. Rapportene fra NTNU beskriver en sterkt polarisert debatt der to hovedsyn råder – "miljø og konspirasjonsalliansen " og "Industri og matproduksjonsalliansen".
Miljø- og konspirasjonsalliansen framstiller havbruksnæringen som en milliardindustri som med støtte fra korrupte norske politikere er i ferd med å ødelegge norske fjorder.
I motpartens verdenssyn er den norske oppdrettsnæringa med på å redde verden fra sult. Selv om de vedgår negative fotavtrykk fra oppdrettsindustrien, blir disse tatt på alvor av myndighetene og forvaltet på en bærekraftig måte.
Gode diskusjoner
– Det er svært mange lakseforskere som ikke føler seg trakassert. Jeg har vært på mange konferanser der det presenteres ufordelaktige resultater hvor næringa har vært interessert, og det har blitt gode diskusjoner, sier Osmundsen.
Administrerende direktør John Røttingen i Norges forskningsråd ser også forskere som står midt i sterke spenninger mellom miljø- og næringsinteresser.
Uavhengig forskning
– Vi er kjent med disse faglige uenighetene. Vårt viktigste bidrag er å kunne lyse ut midler for å finansiere uavhengig forskning som det er konkurranse om. Den forskningen skal være så åpen som mulig. Men det er også en realitet at det er hard konkurranse om midlene. Minst fire av fem søkere får ikke midler, sier Røttingen til NTB.
Han karakteriserer det som "uheldig" at forskere ikke orker å gå videre og velger ikke å ytre seg. Røttingen oppfordrer de som har nye perspektiver i diskusjonen om oppdrett, til å stå fram.
– Vi opplever at disse forskerstemmene kommer fram. De får støtte fra Forskningsrådet. De får muligheter til å gjøre gode prosjekter. Det er viktig at disse studiene gjøres og at resultatene kommer fram. Det er også viktig å ha næringsuavhengige studier, sier Røttingen.
Sterkt fagområde
Røttingen understreker at fiskeri og havbruk er ett av de sterkeste fagområdene i norsk forskning.
– De diskuteres mest i hele verden. De blir mest lagt merke til og brukt av forskere i andre land. Vi er helt klart den nasjonen som publiserer mest per innbygger. Avhengig av det er vi blant de ti mest publiserende land. Det er et sterkt fagmiljø med noen av de dyktigste innen sitt felt i verden, sier Røttingen.