Krigsurett mot russere rettes opp

Hopp til innhold

Se video: Skamplett på norsk krigshistorie rettes opp

12.700 sovjetiske krigsfangene døde i Norge under andre verdenskrig. De måtte bøte med livet under bygging av jernbaner og veier. Men selv om de har vært gravlagt her i landet i mer en 60 år vet vi bare navnene på 2.700.

Russiske krigsfanger i Norge

Man regner med at omtrent 12.000 russiske krigsfanger og tvangsarbeidere døde i Norge under andre verdenskrig.
Tyskerne begravde dem i store fellesgraver uten å identifisere dem.
Alle russiske krigsfanger i Oslo-området ble flyttet til en kirkegård i Oslo.
I de tre nordligste fylker er de russiske krigsgravene flyttet til Tjøtta i et antall av ca. 9.000. På Rognan er ca. 2.000 jugoslaver gravlagt.
Dette for å kunne ha oppsyn med personer fra Sovjetunionen - potensielle spioner under den kalde krigen - som ville besøke gravene.
Kirkegården ble innviet 8. juli 1953 og har i en inngjerding en fellesgrav mot nord med 6725 døde og 826 enkeltgraver mot sør.
Alle gravene er uten navn, men en bauta med stjerne i relieff er reist på plassen.
Overføringen av gravene til Tjøtta kalles Operasjon asfalt, angivelig fordi de døde ble fraktet i sekker kledt med asfalt.
I henhold til 1. Genèvekonvensjon av 12. august 1949 skal etter en utkjempet kamp den som beholder slagmarken, avsøke kampområdet og samle inn døde, både egne og fiender.
De døde skal identifiseres og registreres, og begraves snarest mulig.
Det skal sørges for at de får en verdig begravelse, at deres graver blir respektert og alltid kan finnes igjen.
Graven skal være merket med den dødes nummer, navn og årsklasse.
Ved siden av den russiske krigskirkegården på Tjøtta ligger gravene til de døde fra fange- og troppetransportskipet DS Rigel.
2457 mennesker, hovedsaklig sovjetrussere og jugoslaver omkom da allierte fly bombet skipet, en av de største skipskatastrofene i verden.

Kilde: Store Norske Leksikon/Wikipedia

- Det er svært kritikkverdig. Norske myndigheter har gjort feil tidligere, mener den tyske professoren og krigsforskeren Reinhard Otto.

Professoren kritiserer norske myndigheter for ikke å ha lagt ned nok arbeid i identifisering av de gravlagte krigsfangene.

I stedet ble mange av dem gravd opp og fraktet til den internasjonale krigskirkegården på Tjøtta på Helgeland. Frykten fra norske myndigheter var blant annet at russiske spioner forkledd som turister og pårørende skulle komme til Norge for å se til sine kjære. På den internasjonale krigskirkegården på Tjøtte ble gravstenene til de få som var identifisert senere fjernet.

Somler med krigsgraver

Kulturministeren må rydde opp

Nå lover imidlertid Kultur og Kirkedepartemente at skampletten i krigshistorien skal fjernes. De 10.000 siste skal identifiseres så langt det lar seg gjøre.

Departement ber om tysk hjelp

Legger tilbake minneplater