Ekspertene mener Vesten endelig rammer Putin og folkene rundt ham

– Det vi ser nå er en ny æra. Sanksjonene rammer veldig raskt og er veldig koordinerte. Det ligger rett og slett godt håndverk bak, sier Stine Torjusen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

Som følger av Russlands invasjon av Ukraina har flere land innført strenge sanksjoner mot Russland. Håpet er å presse russerne til å trekke seg tilbake.

Slike reaksjoner har vært vanlig i forbindelse med mange kriger og uenigheter tidligere. For eksempel ble det innført flere sanksjoner mot Russland da de tok over Krim-halvøya i 2014.

– De sanksjonene berørte ikke Putin og maktapparatet direkte. Det var for eksempel sanksjoner som rammet leiting og produksjon av olje og gass i nordområdene, og eksport av for eksempel våpen til Russland, forklarer June Borge Doornich, førsteamanuensis ved Nord universitet.

– I tillegg ble det innført et utreiseforbud for noen av de sentrale oligarkene. Men det fungerte mer som en slags restriksjon på bevegelsene deres. Det hindret dem ikke i å gjøre jobben sin.

Doornich har jobbet mye med både Russland og Ukraina. Både hun og Stine Torjusen var gjester i Dagsnytt 18 torsdag.

Begge mener sanksjonene som innføres mot Russland denne gange er mye mer effektive enn tidligere.

Går direkte på menneskene rundt Putin

– Skal sanksjoner ha en effekt må det ramme hardt og direkte. De må treffe den politiske og økonomiske makteliten. Det har vi i liten grad sett tidligere, men vi ser det nå, sier Doornich.

Et av tiltakene er å stenge Russland ute av det internasjonale systemet for pengeoverføring, Swift.

– Det stopper banktransaksjoner fra Russland til utlandet. Dermed får ikke enkelte bedrifter handlet med utenlandske markedet.

I tillegg har tilgangen til bankkontoene blitt frosset for en del oligarker. Og Frankrike har tatt beslag i yachten til oligarken Igor Setsjin, en nær alliert av Vladimir Putin.

– Allerede ser vi at det store russiske oljeselskapet Lukoil ber om at krigen skal stanses. Det samme gjør en av russlands rikeste menn, sier Doornich.

Samtidig rammer sanksjonene vanlige russer ganske hardt. Børsen i Moskva er stengt. Det gjør at verdien på rubelen synker, og styringsrenta i landet har økt betraktelig.

– Det fører blant annet til at russerens penger synker i verdi. Arbeidsledigheten øker. I tillegg fører blant annet blokkering av Visa-kort og stenging av banker til at folk ikke får tilgang til pengene sine, sier June Borge Doornich.

Hun tror likevel ikke at sanksjoner som rammer vanlige menn og kvinner i russiske gater nødvendigvis vil føre til økt motstand mot Putin.

– Det kan selvfølgelig være håp om det. Men Putin har stor oppslutning, og dette kan føre til større konflikt mot Vesten. Mange tror på den historien Putin forteller, og det kan være vanskelig å få inn andre perspektiver.

Hvor lenge kan det vare?

Alle disse sanksjonene rammer ikke bare Russland. Det koster også den vestlige verden å nekte handel i et stort marked som Russland.

Stine Torjusen mener Vesten har en litt uvanlig vilje til å ofre noe selv i forbindelse med krigen i Ukraina.

– Vi ser en tydelig mobilisering av det vestlige demokratiet, sier hun.

Over hele Europa demonstrerer folk mot krigen.

– Dette styrker europeiske ledere til å være tøffere i sine avgjørelser. De har støtte fra folket, selv om sanksjonene også rammer oss økonomisk.

– Hvor lenge tror du vi er villige til å beholde disse sanksjonene?

– Det er et godt spørsmål, men enn så lenge er viljen til å blø litt økonomisk til stede.

Så er det store spørsmålet hvordan dette vil påvirke Putin og resten av maktapparatet i Russland?

– Over tid tror jeg at dette vil bli en stor del regnestykket når Putin-regimet skal ta avgjørelser. Særlig dersom Kina slutter opp om sanksjonene. Da vil det være vanskelig for Russland å stå imot, sier Stine Torjusen.

Ifølge hun er det to ting som kan skje:

– Enten fører det til at Russland inngår et kompromiss. Det er det ingen tegn til nå, men det kan skje at Putin eller noen rundt ham inngår kompromiss. Eller så vil regimet kollapse.

Statsviter og politisk kommentator Asle Toje er enig i at sanksjonene ser ut til å fungere. Men han frykter at de kan få alvorlige konsekvenser.

– Noen av uroen er at sanksjonene setter Russland i en ekstremt svekket posisjon på kort tid. Det vil blant annet ha en direkte effekt på statens evne til å forsvare seg selv og på å angripe andre, sier Toje

– Derfor blir beslutningstakerens psykologi svært viktig her. Og er det noe vi vet, så er det at Putin foretrekker å eskalere seg ut av konflikter.