Hopp til innhold

Mener Russland er i ferd med å tape krigen: – Øker atomfaren

Bjørnen i øst har ikke vært mer sårbar siden 2. verdenskrig. Det gjør den også farligere, mener professor.

Professor Tormod Heier.

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Heier har bak seg 32 år som offiser i Forsvaret, herunder 15 år som oberstløytnant i Hæren.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Russlands invasjon av Ukraina er inne i sin sjette måned.

Fremdeles er det usikkert hvordan det hele vil ende.

Men én ting synes sikkert: Krigen har ikke gått etter planen.

– Russland er mye mer sårbar nå enn de var før invasjonen, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.

Faktisk tror han ikke Russland har vært så sårbar siden 2. verdenskrig.

– Det er fordi de har begått en rekke strategiske tabber i krigen.

Han begrunner det med fem forhold:

NRK forklarer

Slik har det gått galt for Russland

Slik har det gått galt for Russland
  • Invasjonen har lokket erkerivalen USA tilbake til Europa:

Med fastere lederskap, flere atomvåpen og flere konvensjonelle amerikanske styrker i sentral- og Øst-Europa. Noe som slett ikke er gunstig for russerne.

Slik har det gått galt for Russland
  • Nato har kommet tettere på den russiske grensen i Nord-Europa:

Sverige og Finland har vært to viktige bufferstater mellom øst og vest. At de nå er på vei inn i Nato er et ordentlig nederlag for Russland.

Slik har det gått galt for Russland
  • Nato står mer samlet:

Medlemslandene er mer forente enn de var før krigen brøt ut.

Slik har det gått galt for Russland
  • Det tyske militæret har fått sterkere økonomisk armslag:

Det innebærer at Tyskland vil bli en betydelig militærmakt, ikke langt fra russernes grenser. Det er en stor ulempe for Russland, som har 2. verdenskrig i minnet. – Det var jo den tyske krigsmaskinen som hadde ansvaret for at 26 millioner sovjetborgere omkom, sier Heier.

Slik har det gått galt for Russland
  • De russiske styrkene står nå i en hengemyr:

... i Europas nest største land. Mot 250.000 ukrainske soldater. – Det betyr at russerne må tappe sin egen forsvarsevne i nordområdene og langs grensa til Kakasus, Finland og Polen. Det er mye verdifull forsvarskraft som forbrukes i Ukraina.

Nedjustere ambisjonene

Heier mener dette er en krig som Russland ikke kan vinne med konvensjonelle styrker.

Er Russland i ferd med å tape krigen i Ukraina?

– Ja, det vil jeg si.

– Det var en krig som aldri kunne vinnes militært uansett.

Skal du angripe et annet land, så må du ha tre-gangen så mange soldater for å kunne vinne. Det hadde – og har ikke, russerne, fortsetter han.

– Med sine 190.000 soldater skulle de hatt minst en halv million til for å kunne ta en militær seier i Ukraina. Dermed så vi også at ambisjonsnivået ble vesentlig nedjustert noen uker ut i krigen, til å kun innbefatte de russiskdominerte områdene i øst.

Dessverre betyr dette også at faren for bruk av atomvåpen har økt, sier han.

Uforutsigbar situasjon

Grunnen til dette er at en skadet bjørn er en farlig bjørn.

– Poenget med militærmakt er å vinne fram politisk. Men russerne har isteden blitt isolert i Europa. De har i utgangspunktet tapt mer enn de har vunnet.

Mange av styrkene som skal passe på de russiske atomvåpnene i nord har dessuten opplevd stor slitasje i Ukraina.

Professor Tormod Heier.

Heier mener Putin hadde et dårlig utgangspunkt da han gikk inn i Ukraina.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Sårbarheten på russisk side er til å ta og føle på. Det gjør situasjonen mer uforutsigbar.

Nå har Vesten en egeninteresse av å trå varsomt, og utvise åpenhet og forutsigbarhet.

– Det har virket som om at Putin-regimet, når de er under press, utvikler en viss form for paranoia. Og en sterk grad av gruppetenkning. Hvor det er lett å tolke alt Vesten gjør i verste mening, fortsetter professoren.

– Russland har færre konvensjonelle styrker å spille på. Da er veien opp til de kjernefysiske styrkene på Kola kortere.

Russiske militære er en beredskapsorganisasjon som ønsker være føre var, sier han.

– De vil nok oppleve denne situasjonen som en mulighet for rivalen i vest til å utnytte russisk sårbarhet til å ytterligere å befeste sitt grep rundt Russland.

Må være forberedt

NTB intervjuet onsdag professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier.

Hun sa at Vesten må være forberedt på en militær konflikt med Putin:

Katarzyna Zysk

Zysk ble intervjuet av NTB tidligere denne uken.

Foto: Forsvaret

– Eskaleringsfaren vil øke dersom Putin ser at Vestens vilje til å forsvare seg selv og sine verdier, er svak.

Andreas Østhagen, opprinnelig fra Bodø, er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og kan mye om geopolitiske forhold i Arktis.

Han synes det er rart vi ikke prater mer om faren for konflikt mellom Nato og Russland, og konsekvensene det vil kunne ha for Norge.

– Vi må ikke lene oss tilbake og si at en konflikt med Nato ikke er noe Russland ønsker. Krigen har vist at vi ikke kan stole på Russland som en rasjonell aktør.

Østhagen påpeker at det fremdeles er mange veier til en eskalering uten at Putin trykker på den røde knappen.

– Jeg vil si faren er høy og noe vi må unngå. Står vi i en konflikt vil nordområdene og Norge dras inn med én gang.

Angrep på norske mål?

Russland vil ved en konflikt ønske å forsvare sin nordflåte i Arktis.

Og da vil man kunne frykte angrep på norske mål.

Andreas Østhagen

Forsker Andreas Østhagen.

Foto: Fridtjof Nansen Institutt

– Jeg tror og håper ikke det vil skje, men vi må være forberedt.

Østhagen påpeker at Arktis er et område hvor Russland henter ut enorme mengder olje og gass som finansierer mye av samfunnslivet i landet.

Det gjør at de har en interesse av en stabilitet i nordområdene. Kanskje spesielt nå.

På sikt tror likevel Østhagen at det er scenarioer hvor Russland kan føle seg tjent med å skape konflikter og usikkerhet i Arktis.

– Dette for å vise et hjemlig publikum russisk styrke. At de er en stormakt. Halvparten av Arktis er jo russisk, og da blir det en fin arena for å drive symbolpolitikk.

Kan aldri være sikker

Heier tror at den strategiske tomteverdien av Norge nok har økt, sett med russiske øyne.

Fordi det har blitt viktigere å opprettholde sikkerhet rundt atomstyrkene, som er Putins viktigste utenrikspolitiske instrument. Det eneste politiske instrumentet de har som er noenlunde jevnbyrdig med det amerikanske.

– Det øker også den strategiske tomteverdien av Norge sett med amerikanske øyne. Fordi jordkrumningen gjør at den korteste flyvetiden for Russlands atomvåpen – den går fra Murmanskfjorden over Svalbard og Grønland, mot USAs østkyst.

Et norsk forsvar som har blitt neglisjert av politikerne i mange år, har ført til at Forsvaret har måttet sette ut en del oppgaver til USA.

Noe som også kan øke spenningen.

– Ikke fordi Russland frykter lille Norge, men at det kan utplasseres offensive amerikanske våpensystemer i Norge som kan utgjøre en mulig trussel mot Russlands strategiske atomstyrke 40–120 kilometer fra norskegrensa.

Heier mener likevel at faren for konflikt mellom Russland og Nato er lav på kort sikt.

– I alle fall i nordområdene. Men man kan aldri være helt sikker.

Hvordan er styrkeforholdet mellom Nato og Russland?

– Russland er en militær mygg. Med unntak av atomvåpnene, som de har flest av. Men de konvensjonelle styrkene er mye svakere enn de vestlige.

Sover du fremdeles godt om natta?

– Ja. Jeg tror ikke det blir noen stor krig i nordområdene. Russerne har ikke kapasitet til å sette i gang nye militære eventyr i andre deler av landet sitt nå.