Akkurat no vert det sendt hundrevis av bussar til grensa til Ukraina for å hente flyktningar.
Mange av bussane kjem frå Noreg, og fleire er private aktørar som reiser ned på eiget initiativ.
NRK har tidlegare skrive at mellom anna FN åtvarar mot at dette kan føre til menneskehandel.
No har allereie dei første meldingane om valdtekt og menneskesmugling nådd hjelpeorganisasjonane (ekstern lenke).
– Vi treng ikkje at folk kjem for å leike helt, men at vi får utført arbeidet på ein organisert og ansvarleg måte.
Det seier Shirin Tinnesand, flyktning- og migrasjonskoordinator for organisasjonen Wadi.
Ønsker at norske myndigheiter styrar redningsarbeid
Shirin Tinnesand sit i Krakow og assisterer polske aktørar som koordinerer evakueringa av flyktningstraumen frå Polen og vidare ut i Europa. Ho beskriv situasjonen no som uoversiktleg.
– Ein del av problemet er at Europas største evakuering sidan 2. verdskrig går føre seg på sosiale medium, seier ho.
Men no er det for mange som vil hente flyktningar. Dei mistar kontroll.
– Eg veit at også nordmenn har kome utan dokumentar, tatt med seg ukrainarar og køyrt tilbake, seier Tinnesand.
Om polske aktørar skal opptre forsvarleg, må dei vite kven sjåføren er. Då treng dei ein ansvarleg part, myndigheitene, som kan ta eit overordna ansvar på vegner av sjåføren.
No ønsker dei at norske myndigheiter skal kontrollere bussar og sjåførar som køyrer ned.
– Ein draumesituasjon hadde vore om myndigheitene tok over. Om dei kunne tatt hovudansvar for transport som skal inn til Noreg er mykje laust. Norske styresmakter må ta ansvar.
Justisdepartementet: – Ikkje aktuelt
Men hjelpeorganisasjonanes ønske om at myndigheitene kontrollerer sjåførane har ikkje justisdepartementet planar om å innfri.
– Det er ikkje aktuelt for myndigheitene å bidra til å godkjenne bussar som reiser å hente flyktningar på privat initiativ, seier statssekretær Astrid Bergmål.
Justisdepartementet rår nemleg allereie private aktørar om å ikkje reise ned.
I tillegg har det ikkje kome førespurnad til norske myndigheiter om å hente flyktningar frå noko land, med unnatak frå Moldova, påpeiker statssekretæren.
– Difor er det heller ikkje naturleg at Noreg hentar flyktningar frå disse landa, ei heller at vi legg til rette for private initiativ, seier statssekretæren.
– Om private likevel vel å hente flyktningar, trass i myndigheitenes råd om å ikkje gjere det, må dei få det heile og fulle ansvaret.
Flyktninghjelpen: – Kan opne for menneskehandel
Også Flyktninghjelpen er uroa for at den private transporten kan opne for menneskehandel.
– Det verka som at dei aller fleste hadde gode hensikter, men det var mange vestlege, unge menn der med private bilar, seier Becky Bakr Abdulla i Flyktninghjelpen.
Ho fortel at dei viste fram passa sine før dei spurte kvinner og barn om dei trong transport vidare.
– Det er klart at det uroar oss. Vi veit frå andre kriser at kvinner og barn på flukt er særleg sårbare og kan bli utsett for overgrep i kaotiske situasjonar som ein masseflukt er.
Aggressive og tvilsame sjåførar
Tinnesand i Wadi mottar tallause førespurnader frå både private og organiserte, frå over hele Europa kvar dag.
Kvar sjåfør må bli sjekka mot landet dei seier at dei kjem frå. Og kvart land har ulike regler.
– Det er eit sinnssjukt arbeid, for å luke ut dei som ikkje kjem med gode intensjonar.
Og det tek lang tid. Koordinatoren fortel at nokre sjåførar kan bli svært aggressive.
– Vi mottar også førespurnader frå private sjåførar som ber om råd til korleis dei kan overtale flyktningar til å sette seg inn i bilen deira.
Dei meiner at det beste hadde vore om landa kontrollerte dette sjølv. Trass i at fleire land har råda mot private initiativ.
– Dette er koordinert evakuering og ikkje ein flyktningkrise. Det må verte handtert slik, seier ho.
– Vi har ikkje berre eit ansvar for å hjelpe, men om å hjelpe på ein forsvarleg måte.