I 2022 kom det nye retningslinjer for arbeid med narkotikasaker.
Nå skal ikke rusavhengige stanses, arresteres, eller ransakes på bakgrunn av mistanke om eget bruk.
Det har resultert i færre narkotikasaker hos politiet. Samtidig viser tall fra Folkehelseinstituttet en liten økning i blant annet kokainbruk hos unge.
Kristelig Folkeparti i Nordland mener det nå har oppstått et vakuum, og krever at politiet får flere verktøy i kampen mot narkotika.
– Etter at retningslinjene kom, er narkotika i praksis avkriminalisert i Norge. Vi trenger hjemler hos politiet som gjør at de kan forsette sitt viktige arbeid mot narkotikabruk hos unge, sier førstekandidat i Nordland KrF, Linda Helen Haukland.
For å fylle vakuumet foreslår Haukland at politiet får ta spyttprøver av ungdom som de mistenker er ruspåvirket. I tillegg vil hun gi de muligheten til å beslaglegge mobiltelefonen deres.
– Det er et paradoks at politiet har hjemmel til å kunne ta spyttprøve ved promilletest i trafikken, men at de ikke kan ta spyttprøve av ungdommer ved mistanke om rusbruk.
– Bør ta spyttprøver
Mathias Eriksen (16) går på Teknologi- og industrifag vg1 på Bodø videregående skole. Han syns forslaget til Nordland KrF er bra, men å beslaglegge mobilen er å ta det litt langt.
– Det er mye privat på en telefon. Jeg syns det blir feil å beslaglegge den bare på en antydning, sier Eriksen og utdyper:
– Vi bruker telefonen til alt, den er en viktig del av livet vårt. Der vi har alt privat og personlig.
Mathias Eriksen (16) sier man bare kan legge til noen på snapchat for å få tak i narkotika.
Foto: PrivatMen å ta en spyttprøve mener han er greit at politiet potensielt kan gjøre om de mistenker rus.
– I det siste føler jeg rus er blitt normalisert blant ungdom. Om du er på fest er det stor sjanse for at det er rus på den festen. Så at de vil at politiet skal ta spyttester for å prøve å få det bort, ser jeg ikke på som et problem, sier han og legger til:
– Har du ikke noe å skjule, bør ikke det være et problem.
Tror du forslaget om spyttprøver av ungdom og beslaglegging av mobiltelefon har noe for seg?
Vil avdekke bakmenn ved å ransake mobiltelefoner
Ved å også kunne ransake de unges mobiltelefoner håper Haukland å avdekke bakmennene som selger:
– Det er noen bak som tjener store penger på ungdom som ønsker å eksperimentere. Dette er ofte ungdom som bare er ute etter spenning, men som kanskje ikke forstår konsekvensene av det de gjør, sier hun og legger til:
– Bak er det store økonomiske interesser hos bakmenn.
Det å avdekke salget er avgjørende for at politiet skal kunne forebygge og bekjempe narkotikahandelen, mener Haukland.
– Å gå inn på telefonene til ungdommene for bare bruk, er ikke det å gå litt langt?
– Jeg tror vi skal ha stor tillit til politiet og at de klarer å utvise skjønn i disse sakene, svarer Haukland.
Redd det kan mistenkeliggjøre
Påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Petter Andreas Lona, er redd tiltakene vil mistenkeliggjøre de unge.
– Det har tidligere vært ganske alvorlige hendelser hvor politiet har drevet narkorassia og oppsøkt elver på skolen. Det er ikke sånn vi skal bygge det trygge og gode skolemiljøet.
Petter Andreas Lona er påtroppende leder i Elevorganisasjonen.
Foto: Hannah Baarøy / ElevorganisasjonenHan tror ikke spyttprøver er løsningen for å forebygge rusbruk i skolen. Det gjør man med å drive godt informasjonsarbeid, mener han.
– Det viktigste er at vi har en objektiv og god undervisning om rus. Rusmidler skal presenteres på en objektiv måte og ikke på en moraliserende måte, slik som rusundervisningen har vært frem til nå.
I tillegg er Lona også kritisk til forslaget om ransaking av mobiltelefon. Han tror det vil virke svært innskrenkende.
Ønsker større fokus på bruk av sosialarbeidere
– Det er mye mer forebyggende om politiet konsentrerer seg om alvorlig narkotikakriminalitet enn å løpe rundt å krenke ungdommen, mener leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Arild Knutsen.
Han kaller tiltakende integritetskrenkende og mener det ikke finnes noe bevis for at spyttprøver og gjennomgang av mobiltelefon fungerer forebyggende.
Leder Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.
Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK– De vil plage folk som bare kommer borti narkotika i stedet for å hjelpe og beskytte dem som har problemer, legger han til.
Derfor fremsnakker Knutsen heller et større fokus på bruk av barnevernet og sosialarbeidere med en faglig bakgrunn.
Han mener de på en bedre måte kan skille de som kun har eksperimentert og de som faktisk har problemer.
– De som faktisk har problemer ønsker hjelp når de kommer i kontakt med tillitsfulle voksne som har de rette virkemidlene for å hjelpe de videre.
Heller ikke muligheten til å ransake mobiltelefoner tror han er en effektiv måte å forebygge rusbruk blant unge.
– Det er veldig belastende for de som blir stanset dersom politiet skal gå igjennom telefonen bare basert på mistanke om bruk, sier han og fortsetter:
– De aller fleste har fått narkotika fra en venn eller en i vennegjengen. Da må politiet lirke ned i de aller nederste leddene som neppe driver med noe kriminalitet på bekostning av alvorlig narkotikakriminalitet. Da vil mengden beslag gå ned, men mengden krenkelser av ungdom øker.
LES OGSÅ: