NRK Meny
Normal

Krever at helsesøstermillioner øremerkes

I fjor gikk over halvparten av de 180 millionene staten ga for å styrke skolehelsetjenesten rett i det kommunale sluket. Nå sier sykepleierne stopp.

Created by InfoDispatcher

UHOLDBAR SITUASJON: Helsesøster Elin Åsberg er en populær, men sjelden gjest på Strand skole i Sortland. Både hun, elevene og rektor Per-Aage Krekling ønsker at hun får mer tid til å følge opp elevene.

Norsk Sykepleierforbund krever at regjeringen øremerker pengene som skal styrke helsesøstertjenesten. I fjor fikk kommunene 180 millioner kroner til dette arbeidet, men halvparten av pengene gikk til andre formål.

Neste år blar regjeringen opp 200 millioner kroner. Sykepleierne frykter at pengene nok en gang forsvinner i det kommunale sluket.

– Må øremerkes helsesøstrene

Helsesøster Elin Åsberg, Sortland

Helsesøster Elin Åsberg har bare 0,5 prosent stilling i skolehelsetjenesten.

Foto: Kari Skeie / NRK

– Det er ikke greit. Det er et stort behov for disse pengene i skolehelsetjenesten. Midlene bør være øremerket fra statlig hold, sier helsesøster Elin Åsberg i nordlandskommunen Sortland.

Åsberg har bare 0,5 prosent stilling i skolehelsetjenesten. Over 800 elever på til sammen åtte skoler i kommunen skal dele på en helsesøsterstilling.

Det burde vært tre, ifølge Helsedirektoratet. Ifølge Barneombudet mangler det helsesøstre i 1500 stillinger for å nå Helsedirektoratets anbefalte minstenorm for skolehelsetjenesten.

I dag er Elin Åsberg på Strand skole i Sortland. Her er hun bare en gang i måneden.

– Det er fint å jobbe på skolene. Vi blir veldig godt mottatt både blant elevene og personalet. Men jeg skulle gjerne vært her oftere. Vi gir et altfor dårlig tilbud til skoleelevene. Vi ønsker å komme tidlig inn og jobbe forebyggende. Vi skal være et lavterskeltilbud og lett tilgjengelig. Men det klarer vi ikke å være, sier hun til NRK.no.

Hun har eksempler på at elever med problemer må vente i ukevis på hjelp.

– Da tenker de gjerne at det ikke er noen vits å søke hjelp. Det er veldig synd at det har blitt slik. Vi ser jo at mange både i ungdomsskolen og i videregående har problemer.

Ifølge helsesøsteren er halvparten av problemene elevene sliter med knyttet til skilsmisse og samlivsbrudd hjemme.

– Mange strever med å ha to hjem. De sliter med konflikter og lojalitetsproblemer, og trenger hjelp. I tillegg vet vi at det er en økning i psykiske plager blant ungdom, sier hun til NRK.no.

Dette drømmer hun om

Helsesøster Elin Åsberg i Sortland

Helsesøster Elin Åsberg i Sortland tilbringer mesteparten av tiden på helsestasjonen. Hun har bare 0,5 prosents stilling i skolehelsetjenesten.

Foto: Kari Skeie / NRK

Aller helst ville hun kommet inn på et tidlig tidspunkt – før problemene vokser seg store.

– Jeg kunne ønske at vi kunne etablere grupper i skolene hvor vi tar opp tema som skilsmisse, sorg, kosthold, overvekt og livsstil, sier Åsberg.

– Ble brukt på helse

I fjor fikk Sortland kommune 370.000 kroner ekstra som skulle gå til å styrke helsesøstertjenesten, men pengene ble brukt til andre formål.

Ifølge rådmann Rolf Michael Lossius i Sortland gikk pengene i det totale helsebudsjettet – som i flere andre norske kommuner.

Ifølge en undersøkelse gikk halvparten av den totale ekstrabevilgningen på 180 millioner kroner rett i det kommunale sluket.

– Jeg forstår rådmannens dilemma, men for oss i førstelinjetjenesten i kommunen er det ikke OK, sier helsesøster Elin Åsberg i Sortland.

Flere elever trenger hjelp

Heller ikke rektor Per-Aage Krekling på Strand skole har særlig forståelse for rådmannens prioritering.

Stadig flere elever signaliserer at de ønsker samtale med helsesøster. Lærerne har ikke denne kompetansen. Vi ønsker oss en permanent ordning hvor helsesøster blir en del av hverdagen. I en ideell verden ser vi for oss en skoledag hvor helsesøster er en del av det totale personalet, sier han til NRK.no.

Krever øremerking

Laila Wilhelmsen – fylkesleder Norsk Sykepleierforbund

KREVER ØREMERKING: Sykepleierne er redde for at pengene nok en gang forsvinner i det kommunale sluket. – Midlene må øremerkes, sier fylkesleder Laila Wilhelmsen i Norsk Sykepleierforbund.

Foto: Kari Skeie / NRK
Statssekretær Lisbeth Normann

STOLER PÅ KOMMUNENE: Statssekretær Lisbeth Normann i helse og omsorgsdepartementet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

På helsestasjon i Sortland er det kun små barn som måles og veies. Målet om at alle 3. og 8.-klassinger også skal på vekta gjennomføres ikke.

– Vi synes ikke det er etisk riktig å gjøre det uten å ha kapasitet til å følge opp resultatene vi får. Det er beklagelig, for det er ei satsing fra sentralt hold at vi skal jobbe med forebygging overvekt, sier Åsberg.

Ifølge Norsk Sykepleierforbund er helsesøstrene en viktig brikke for å forebygge psykiske lidelser blant ungdom. Derfor går de nå ut med krav om øremerking av pengene.

– Så lenge midlene ikke er øremerket brukes de til andre formål. Det er nok av andre ting å putte pengene i, sier leder Laila Wilhelmsen Norsk Sykepleierforbund i Nordland.

– Har tro på kommunene

I regjeringen har de tro på kommunene. Pengene kommer heller ikke denne gang til å øremerkes.

– Det er kommunen som vet hvordan de skal dimensjonere midlene sine. Da forutsetter vi at kommunen kan bruke pengene på en fornuftig måte, sier statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse og omsorgsdepartentet.

Men det kan ikke rådmannen eller lokalpolitikerne på Sortland love.

– Vi vet at det blir mye strykninger i hele Kommune-Norge. Bevilgningene til helsesøstertjenesten vil være ett av dem som blir vurdert brukt til andre formål, sier Rolf Michael Lossius til NRK.no.

– Så det Stortinget og regjeringen sier betyr ikke så mye?

– Det de sier er viktig for oss, men vi har en totalpakke av oppgaver fra staten vi er satt til å gjøre. Det må vi finne inndekning for for å ha en minimumsbemanning på de lovpålagte oppgavene, sier rådmannen.