Vil ha lokalberedskap før traumesykehus

– Å oppdatere relativt godt utstyrte sykehus til såkalte traumesykehus mens vi fortsetter å neglisjere akuttberedskapen ute i distriktene, blir som å pusse overflaten mens vi råtner på rot!

Kraftsalven kommer fra kommuneoverlege Tom Viken i Gamvik i Finnmark. Han er en av flere skarpe kritikere til Helse Nords planer om å utpeke enkeltsykehus i regionen til særlig utstyrte akuttsykehus.

• Les også: Utsatte sak etter sms-storm

I dag valgte Helse Nord-styret å utsette behandlingen av styresaken om behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter til slutten av juni. Viken mener det var en klok avgjørelse.

– Det er fornuftig. Vi må først få på bordet hva som er viktig med å få på plass traumesykehus, sier Viken.

Til kamp mot feilinformasjon

Saken skal behandles i neste styremøte 22. juni. I mellomtida vil styreleder Bjørn Kaldhol og administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord RHF møte helseforetakene og berørte regioner og regionråd for å snakke om saken. Målet er å forankre saken bedre, slik Helse Nord-ledelsen uttrykker det.

– Dette er en sak som skal forbedre behandlinga av alvorlig skadde pasienter, og vi skal bruke mer penger på å bygge opp behandlingstilbudet. Men vi ser hvor vanskelig det er å nå ut med budskapet, sier styreleder i Helse Nord RHF, Bjørn Kaldhol.

Den siste uka har det kommet massive protester mot at Helse Nord skal velge fem traumesykehus som skal ta seg av behandlinga av de hardest skadde pasientene fra landsdelen.

– Store grupper har misforstått, dette dreier seg om en oppgradering av et helsetilbud. Det handler ikke om rasering av lokalsykehus, sier Kaldhol.

Han har fått tilbakemeldinger som han mener tyder på at folk er dårlig orientert.

– Her har enkelte aksjonister fått folk til å hekte seg på et budskap som ikke er korrekt. Vi må bli flinkere til å kommunisere tydelig hva det dreier seg om, det skal vi gjøre noe med nå, sier styrelederen.

– Må bygges nedenfra!

Kommuneoverlege Tom Viken i Gamvik og Lebesby mener fortsatt at Helse Nord heller bør styrke akuttbehandlingen i distriktene. Kommuneoverlegen advarer Helse Nord mot å starte i feil ende. Akuttberedskapen i Nord-Norge må bygges nedenfra og opp, hevder han.

– Det virkelige hevingspotensialet finnes i distriktene. Og vi vet at det er den tidligste hjelpen som blir avgjørende for pasientens helse.

Viken har selv levert mange hardt skadde pasienter til sykehus i Oslo og omegn, og mener det er klart bedre å levere en traumepasient på et sykehus som Ullevaal, som har status traumesykehus. Derfor er tanken om et traumesykehus i Finnmark i seg selv god.

– Men enn så lenge bør vi bruke Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som traumesykehus, oppgradere lokalsykehusene til å kunne ta imot og stabilisere pasientene, og ellers la hovedinnsatsen være i distriktene.

Nå som samhandlingsreformen lanseres, bør helseforetaket samarbeide med kommunene om dette. Det vil særlig være avgjørende i Finnmark med spredt bosetning, uten eget ambulansehelikopter og uten tilstrekkelig tilgang på ambulansefly med tilstrekkelig kompetanse ombord, mener Viken.

• Les også: Samhandlingsreformen

– Vinner ikke ved å lage støy

Administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord skal skrive innstillingen helseregionens styre får på bordet 22. juni. I mellomtiden skal han reise rundt og høre på regionale innvendinger.

– Vi står ikke fastlåst på dagens innstilling, som sier at vi skal ha fire traumesykehus pluss UNN. Det kan bli endringer, ellers var det ingen vits i å reise rundt. Det ble et skinn-demokrati, og det har vi ikke i Helse-Nord. Jeg ønsker å få innspill, og vil høre på argumentasjon, ikke støynivå, sier Lars Vorland.

Han er overrasket over de voldsomme reaksjonene debatten om valg av traumesykehus har vakt.

– Vi skal jo bygge, ikke rive ned. Men straks det blir tale om at noen pasienter skal flyttes til neste nivå, så får vi lokaliseringsdebatten, sier Vorland.