Krever lovpålagt id-merking av katter

Hjemløse katter med alvorlige beinbrudd, infeksjoner, innvollsorm og smittsomme sykdommer er et enormt problem i Norge. Nå vil Dyrebeskyttelsen at den nye regjeringen skal vedta lovpålagt id-merking.

Hvert år tar Dyrebeskyttelsen Norge hånd om mange tusen eierløse dyr som trenger hjelp. I 2012 ble 4021 dyr hjulpet av organisasjonens frivillige. Nesten 87 prosent av disse var katter. Spesielt stort er katteproblemet i Narvik. Der har Dyrebeskyttelsen opprettet en Facebook-side hvor de ber om hjelp til å få bukt med problemet.

I og rundt byen er det flere hundre katter som ingen tar vare på.

– Vi blir kontaktet ukentlig om katter som folk ikke eier. Det er så mange hjemløse katter i området at Dyrebeskyttelsen ikke klarer å henge med. Bare i sentrum kjenner vi til over 60 eierløse katter som trenger hjelp, sier Jon-Leo Koch Munkli i Dyrebeskyttelsen Narvik.

Nedgriset av avføring

I Kjøpsvik skal problemet være så stort, at hager og utearealer blir nedgriset av urin og avføring fra kattene.

– Kattene er et kjempeproblem. På et tidspunkt var det så ille at folk i nabolaget ikke greide å gå ut. Det er snakk om rundt 13 hjemløse katter i området som vi nå prøver å hjelpe.

På grunn av mangel på både penger og fosterhjem, er løsningen inntil videre å prøve å hjelpe kattene der de er.

– Da har vi noen flinke frivillige som reiser til Olderveien i Narvik daglig og sjekker til dem, fôrer dem og prøver å ha litt kontroll på dem, sier Munkli.

Én katt kan bli til 250

Har du ei villkatt er det ett problem, har du ti villkatter har du ti problemer

Hugo Kalstad, Mattilsynet i Ofoten

Mattilsynet i Ofoten bekrefter problemet, både i Narvik og i Kjøpsvik.

– Har du ei villkatt er det ett problem, har du ti villkatter har du ti problemer, sier Hugo Kalstad i Mattilsynet i Ofoten.

Også i Bodø er eierløse katter et velkjent problem.

– Bare i løpet av sommeren hentet vi over 15 katter fra et boligfelt i Bodø og måtte ha hjelp fra Dyrebeskyttelsen i Tromsø for å kunne håndtere alle, sier Charlotte Haug i Dyrebeskyttelsen Bodø.

Loven om dyrevelferd, §4 om hjelpeplikt, sier at «enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret».

– Bare i år har vi reddet mange flere katter enn vi gjorde i fjor. På én dag reddet vi 12 kattunger, sier hun.

Ifølge Haug kan én katt med sitt kull avle opptil 250 katter på tre år, dersom forholdene er ideelle.

– Vi har lyst til å hjelpe dyrene, men vi har verken ressurser eller økonomi til å hjelpe alle. Å hjelpe en katt koster i snitt 3000 kroner. Men jeg tror ikke de som støtter oss vil fortsette med det hvis vi begynner å avlive friske katter.

(saken fortsetter under bildet)

Kattekoloni Narvik

I en hage i Olderveien i Narvik mater Dyrebeskyttelsen kattene til de har ressurser nok til å ta dem inn og hjelpe dem.

Foto: Dyrebeskyttelsen Narvik

– Noen må ta ansvar

Hvert år tar Dyrebeskyttelsen Norge hånd om mange tusen eierløse dyr som trenger hjelp. Dyrebeskyttelsen Bodø tok hånd om 76 dyr i fjor, 74 av disse var katter.

– Lovverket som har en straffaramme på opp til tre års fengsel, sier man har en hjelpeplikt og en meldeplikt på skadde dyr. Men er det ingen etat som tar ansvaret, kommer vi ingen vei med å melde ifra, sier Linn Krogstad i Dyrebeskyttelsen Norge.

– Hjelper så godt vi kan

Randi Karstensen (44) bor ved Solvoll i Bodø sammen med sin ektemannen to barn. Hun er godt kjent med problemet med hjemløse katter i nabolaget.

De siste 12 årene har hun tatt til seg både skadde og drektige katter. I det siste har det blitt langt oftere.

– Jeg ser at det er mange som ikke har det bra, og jeg ønsker å hjelpe dem. Men har ikke mulighet til å hjelpe alle de kattene jeg ser trenger det.

Likevel har Karsteinsen og ektemannen gjort så godt de kan. Hun har både med og uten hjelp fra Dyrebeskyttelsen hjulpet og gitt bort katter som trenger et nytt hjem.

– Vi har blant annet tatt til oss tre drektige katter og gitt bort både kattemoren og ungene som har kommet til. Vi har klart å sosialisert kattungene, men de voksne kattene er en utfordring.

For tiden har hun inne enda en katt, men som hun har tenkt å beholde, i tillegg til de tre kattene hun har fra før.

– Den katten vi har her nå fikk fire kattunger hvor to av dem døde. Dyrebeskyttelsen fant to kattunger i et blomsterbed som overlevde ved hjelp av denne kattemoren som fostermor. Så nå er hun mor til fire.

(saken fortsetter under bildet)

Katt på Solvollen Bodø

Kattemoren Olivia ble fostermor til to grå kattunger etter at to av hennes egne døde.

Foto: Randi Karstensen

Karstensen har ved flere anledninger kontaktet Mattilsynet for å få hjelp med skadde dyr. Da har de lånt bur slik at de har hatt mulighet til å fange kattene.

– To katter har vært så syke at de måtte avlives med hjelp fra Mattilsynet. Den ene katten hadde tydelig problemer med å orientere seg, og det viste seg at den hadde en øyesykdom og var nesten blind. Den andre haltet og hadde vanskelig for å bevege seg. Det var dessverre ikke noe vi kunne gjøre.

Hun tror at mange på Solvoll synes kattene er et problem.

– Situasjonen er fortvilende, man får ikke gjort nok. Spesielt på denne årstiden når det fort blir kaldt. Det er utrolig vondt å se dyrene lide.

– Hva tror du må til for å få bukt med problemet?

– Mattilsynet gjør ikke noe med voksne, hjemløse katter som ikke er skadet. Jeg skulle ønske det var noen i hver kommune som kunne ta ansvar for dyrene. Jeg tror pålagt ID-merking og kastrering hadde hjulpet langt på vei.

(saken fortsetter under bildet)

Kattunger i Bodø

Ynde og Ylva mistet moren sin og ble adoptert av kattemoren Olivia. På disse bildene er kattungene cirka tre uker, men er leveringsklare og får nye hjem i løpet av helgen.

Foto: Randi Karstensen

Hjelper til med avliving

Hugo Kalstad i Mattilsynet i Ofoten sier de jevnlig får telefoner om forvillede katter som er til sjenanse for folk.

– Vi bidrar så godt vi kan med å låne ut kattebur slik at folk kan fange inn og omplassere eller avlive katter.

Ifølge Kalstad kan man kontakte kommunen dersom man har et katteproblem.

– I periodevis hjelper politi og ildsjeler med å fange inn og omplassere eller avlive kattene. Men uten kastrering vil kattekoloniene vokse og bli et forferdelig stort problem, både for mennesker og dyrene selv.

Han mener at uansvarlige eiere må ta på seg skylden for katteproblemet.

– Alle katter kommer i utgangspunktet fra et hjem, men blir hjemløse fordi eierne drar på ferie eller ikke ønsker å ha katten lenger. Skaffer du deg katt, må du også ta ansvaret for den.

Kalstad sier også at eierløse katter kan bære med seg smittsomme sykdommer som kan overføres både til huskatter og til mennesker.

– Katter gjør ifra seg overalt, og sandkasser for barn er et reelt problem hvor farlige parasitter kan befinne seg.

– Kan være farlig

Seniorrådgiver Line Vold i Folkehelseinstituttet forteller at avføringen fra katter kan inneholde den farlige parasitten toxoplasma som kan smitte over til mennesker.

– Dette gjelder først og fremst gravide, og smitteoverføring i første del av svangerskapet kan føre til nedsatt funksjonsevne hos barnet eller i verste fall abort.

Hos vanlige, friske mennesker derimot, er ikke parasitten farlig.

– Ti prosent av de smittede kan oppdage influensasymptomer med feber og hodepine.

Folkehelseinstituttet har gitt noen retningslinjer hvordan man kan unngå å bli smittet.

– Vi har ingen tall på hvor mange som er smittet av denne parasitten, men gravide bør absolutt være oppmerksom på dette. Det kan få alvorlige følger for fosteret, sier Vold.

(saken fortsetter under bildet)

Kattekoloni Narvik

Bajas ble hentet i Kjøpsvik og var i dårlig forfatning da han kom til Dyrebeskyttelsen.

Foto: Dyrebeskyttelsen Narvik

Hvem har ansvaret?

Dyrebeskyttelsen ønsker at den nye regjeringen vedtar lovpålagt chipping av katter for å få bukt med problemet med hjemløse katter.

Regjeringen med tidligere landbruks- og matminister Lars Peder Brekk bestemte i 2010 at det ikke skal innføres obligatorisk ID-merking av katt.

Dette er i tråd med rådet fra Mattilsynet, skriver Landbruks- og matdepartementet.

«Ved behandling av ny lov om dyrevelferd ønsket næringskomiteen regelfestet krav om ID-merking av katt. [...] Ut fra en helhetsvurdering anbefaler Mattilsynet likevel at det ikke innføres et obligatorisk krav».

Årsaken skal være at «nytteeffekten for dyrevelferden ikke vil stå i et rimelig forhold til de økonomiske og administrative konsekvenser kravet vil medføre».

– Dyreeierne har en klar interesse av å merke sine kjære katter helt frivillig. Dette vil gjøre det mye enklere å gjenforene bortkomne dyr med sine eiere. På sikt kan det minske problemene med forvillede katter, uttalte den tidligere landbruks- og matministeren i 2010.

Brukte 2,5 millioner på avlivning

Ansvaret må ligge hos noen som har midler og ressurser til å gjøre noe

Linn Krogstad i Dyrebeskyttelsen i Nordland

Ifølge Mattilsynet ligger ansvaret for dyrene hos eier. Finnes det ingen eier, skal han eller hun håndtere situasjonen.

I en artikkel i Nettavisen fra februar 2012 opplyste Mattilsynet at dersom dyret er eierløst skal det mye til for at man velger behandling fremfor avliving. Ifølge artikkelen brukte Mattilsynet nærmere 2,5 millioner kroner i 2011 på avliving av hjemløse dyr.

Ifølge dyrevelferdsloven §4 har alle borgere i landet hjelpeplikt når de finner dyr som lider.

«Kommer du over et sykt eller skadet dyr, skal du hjelpe det så langt du kan. I tillegg skal du melde fra til eier, alternativt veterinær eller politiet dersom eieren ikke er kjent. Om en sykdom eller skade er av et slikt omfang at dyret må avlives av dyrevelferdsmessige årsaker, dekker Mattilsynet kostnadene med avliving. Kommer du over et eierløst dyr som ikke er sykt eller skadet, men som utgjør et ordensproblem, er politiet rette instans», opplyser Mattilsynet på sine hjemmesider.

– En vanskelig nøtt

Operasjonsleder Ivar Bo Nilsson i Salten politidistrikt forteller at de ofte får meldinger om katter i nød.

– Mange blir påkjørt og hvor bilføreren har stukket av. Men vi får også katter levert på døren, og da søker vi hjelp hos Mattilsynet eller veterinær. Vi har verken apparat eller kompetanse til å gjøre annet enn å varsle videre. Noen ganger kan det være en nøtt.

Dyrebeskyttelsen fortviler, og mener ingen tar ansvar.

– Kommunen og politiet henviser til Mattilsynet, Mattilsynet henviser til Viltnemnda, Viltnemnda henviser til kommune og politi. Dette resulterer i at Dyrebeskyttelsen Norge må ta tak i problemet, og vi gjør så godt vi kan, men vi får ikke bukt med problemet. Vi er nødt til å få hjelp fra politikerne. Ansvaret må ligge hos noen som har midler og ressurser til å gjøre noe, sier Linn Krogstad i Dyrebeskyttelsen Norge.

Hvordan mener du man kan få bukt med katteproblemet?