Hopp til innhold

10 dødsulykker - krever bedre ras-varsling

10 personer har mistet livet i rasulykker i Norge bare siden jul. Nå etterlyser både redningsmannskaper og turfolk et bedre varslingssytem for ras og skredfare.

Overlevende etter raset i Vefsn

DØDSRAS: Her er to av de overlevende etter raset ved Jamtlitinden i Vefsn på vei inn i redningshelikoptret - drøyt 10 timer etter at hadde vært vitne til at deres kjære ble tatt av jordraset.

Foto: 330 Skvadronen

ras 8

Det 60 meter brede skredet gikk om lag ni kilometer fra nærmeste vei.

Foto: 330-Skvadronen

Bakgrunnen er flere ulykker i vinter der personer er tatt av snø eller jordras uten at rasfaren i området er varslet i forkant.

– Systemet er urovekkende dårlig, Vi har rett og slett ikke noe godt system i Norge, det sier leder i det lokale turlaget i Mosjøen, Roy Brubakk.

Natt til 17 mai mistet han fire bekjente som ble overrasket av et voldsomt jordras på Jamtfjelltind utenfor Mosjøen. Ulykka får Brubakk til å etterlyse et bedre varslingssystem for ras og snøskred-fare.

– Det sett i lys av antall ulykker de siste årene, og klimaendringene som kommer for fullt nå, sier Brubakk.

10 dødsofre siden jul

Bare siden jul har 10 personer mistet livet i snø og jordras i Norge viser tall fra Norges Geotekniske undersøkelse. Men i dag er det kun meteorologer som vurderer rasfaren, og det uten at de selv har undersøkt forholdene i fjellet.

Remi Olsen, 330-skvadronen

Fartøysjef Remi Olsen i 330 skvadronen i Bodø er blant de som mener varslingen er for dårlig.

Foto: Einar Breivik

Også fartøysjef Remi Olsen i 330 skvadronen i Bodø er blant de som mener varslingen er for dårlig.

– Vi savner en bedre nasjonal og regional varslingsberedskap som kan være ute i forkant, sier Olsen.

Alvorlig situasjon

I Nord-Norge i vår har situasjonen vært så alvorlig at mannskapene på redningshelikoptrene selv har måttet opptre som raseksperter og advart folk om farene i fjellet.

– I helga har vi gjort noe som vi aldri tidligere har gjort. I forbindelse med andre oppdrag, der vi har sett folk i terrenget - har vi landet og advart folk om at her er det farlig å bevege seg. De visste ikke selv hvor farlig området var.

Norges Vassdrag og Energi-direktorat innser at varslingssystemet er for dårlig. De jobber nå med å få på plass et nytt system i samarbeid med Værvarslingen, og er allerede i gang med å testet ut nye varslingssystemer for enkelte områder.

Mangler penger

– Vi jobber med å få det etablert, men er avhengig av å få økte ressurser over statsbudsjettet, sier avdelingsdirektør Anne Britt Leifseth i NVE.

– Hvor raskt kan dette være på plass i hele landet om pengene kommer?

– Dersom vi får tilført midler kan vi ha nye varslingssystemer på plass fra 2012 eller 2013. Det er systemer som er mer likt de internasjonale systemene, med ei bedre regional varsling, sier Leifseth.