Grunneiere kritisk til myndighetene etter gyrosmitte

Det er dagen derpå i Ranavassdraget på Helgeland, fem år etter at elva sist ble friskmelt for gyrosmitte.

Lørdag var over 100 personer i full sving for å bli kvitt den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus Salaris, som ble påvist for en knapp måned siden.

Tre tonn av den kunstig framstilte giften Rotenon ble spredt ut i vassdraget, noe som i tillegg til å bekjempe gyro-smitten også dreper alt liv i det populære fiskeområdet. Operasjonen har en prislapp på to millioner kroner.

For grunneierne var det på alle måter en tung lørdag.

– Det som har skjedd er veldig tragisk, sier Terje Solbu, som sammen med Arne Kalkenberg spør seg om kontrollmyndighetene har gjort jobben sin godt nok.

Det er nemlig kun fem år siden Ranelva sist ble friskmeldt for den fryktede lakseparasitten.

Kalkenberg er klar på at de nå sitter igjen med flere kritiske spørsmål enn svar.

– Vi trodde alle at elva var helt garantert gyrofri. Den har tross alt vært friskmeldt siden 2009. Så får vi dette sjokket. Det er klart at alle reagerer voldsomt på det som har skjedd, forklarer han.

– Det er helt enorme verdier vi forvalter. Da må vi forvente en seriøs oppfølging fra myndighetene som har dette ansvaret, legger Kalkenberg til.

Krever full oppvask

De to grunneierne slutter seg dermed til kritikken fra laksefiskerne i området, som krever full oppvaksk av kontrollrutinene i etterkant av rotenonbehandlingen.

– Vi trodde dette var ordnet opp i. Det er tydelig at kontrollrutinene ikke har vært på plass her i årene etter friskmeldinga. De har ikke gått inn og sjekket situasjonen fortløpende. Vi trenger helt klart en oppvask, sa Roald Setså i Rana jeger- og fiskeforening til NRK i går.

For som NRK tidligere har omtalt kuttet Mattilsynet overvåkingen av flere elver over hele landet for eventuell resmitte i 2012. Flere av elvene i området var blant dem.

– Det er veldig beklagelig når Mattilsynet sier de ikke har nok ressurser til å ta prøvene de skal ta, sier grunneier Terje Solbu, og fortsetter:

– En slik rotenonbehandling som vi har vært igjennom nå igjen koster mange millioner kroner. Etterkontrollene koster bare en brøkdel av det.

– Laksefiskerne krever full oppvask?

– Ja, de bør i alle fall undersøke hvorfor det ikke er bevilget nok penger til kontroller. Spesielt når de har sett at gyrosmitte har dukket opp igjen i andre elver.

– Et godt argument

Seksjonsleder Tore Vatne hos Fylkesmannen mener både laksefiskerne og grunneierne har et godt poeng. Vatne deltok selv i aksjonen lørdag.

Han kunne gjerne ønsket seg en lengre periode med kontroll av smitten etter at elva er friskmeldt.

– I dag er det en veldig god overvåkning fram til elva er friskmeldt. Deretter er ikke oppfølgingen så tett. Når konsekvensene av en spredning er så stor, er det et skikkelig godt argument for å få ei enda tettere oppfølging, påpeker han.

• Les også: – Etter sju år i himmelen er vi nå i helvete på nytt
• Les også: Her skal de tømme elva for 3–5 tonn fisk

Vatne er samtidig trygg på at de nå har tatt knekken på lakseparasitten i de områdene de behandlet lørdag, og karakteriserer aksjonen som vellykket.

– Vi er veldig godt fornøyd med at vi fikk gjennomført aksjonen så raskt etter at smitten ble påvist. I tillegg ser vi at beredskapsplanen fungerer. Likevel viser all erfaring at to behandlinger må til for å få et sikkert resultat, så det tar vi høyde for.

– Kan ikke kontrollere alt hele tiden

Veterinær Ivar Hellesnes i Mattilsynet var også på plass i Ranelva lørdag.

– Det har ikke nødvendigvis vært noe feil med kontrollsystemet vårt. Vi kan ikke kontrollere alle vassdrag til enhver tid, sier han til NRK.no.

Dessuten tror han ikke Ranelva har vært infisert av den fryktede lakseparasitten særlig lenge.

– Vi tror dette er en relativt nylig infeksjon. Det er mulig det bare var flaks at vi tok prøvene på det tidspunktet vi gjorde, og at vi klarte å fange dem opp. Dersom vi hadde tatt prøvene en måned eller to tidligere, hadde vi kanskje ikke funnet noe, sier Hellesnes til NRK.no.

Mattilsynet har et system hvor de hvert år sjekker 70 elver på landsbasis.

– Vi plukker ut de viktigste elvene, og de områdene hvor det er mest sannsynlig at smitte vil kunne oppstå. Rana var smittefri, og dermed ble den ikke vurdert annerledes enn andre. Ranaelva ble heldigvis med i programmet i år, sier Hellesnes.

Han ser ikke bort fra at dette programmet nå blir utvidet til å omfatte mer enn dagens 70 elver.

Ikke funnet smittekilden

Begge de to grunneierne har nå klare forventinger om at vassdraget følges opp i tiden framover.

– Umiddelbart etter denne katastrofen må det settes igang et omfattende kartleggingsarbeid over alle mulige risikofaktorer for å få resmitte i elva igjen, sier Arne Kalkenberg.

Fortsatt er nemlig ikke smittekilden funnet. Det bekymrer også Tore Vatne, som er seksjonsleder hos Fylkesmannen i Nordland.

– Dermed hviler det en usikkerhet om det finnes en smitte utenfor hovedelva, som vi ikke kjenner til. Det er ingen god situasjon, bemerker Vatne.

Verken han eller grunneierne har noen klar formening om hvor smittekilden stammer fra, men understreker viktigheten av å finne den.

– Vi ønsker å finne svaret, og det skal vi jobbe mye med framover. Men vi er også klar over at det ikke bestandig går an, så hva som har skjedd er ganske åpent, forklarer Vatne.

Som ansvarlig myndighet vil Mattilsynet nå etablere en ekspertgruppe hvor foruten Mattilsynet også Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland er med.

– De vil få med seg det som finnes av ekspertise i Norge for å forsøke å finne ut hvor gyrosmitten stammer fra, sier Ivar Hellesnes i Mattilsynet.

Slik dreper Gyrodactylus salaris: