Krangelen om disse jordene gjorde at Bodø-ordføreren mistet flertallet

I snart 50 år har bodøpolitikerne kranglet om noen åkerlapper like utenfor byens sentrum. Nå må ordføreren styre på budsjettet til sine motstandere, som følge av konflikten.

ronvik1

Rønvikjordene i Bodø utgjør et område på over 100.000 kvadratmeter og er ettertraktet både som areal for utbygging og for landbruk.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Under behandlingen av budsjettet for Bodø kommune var det et borgerlig budsjett som fikk flertallet. Grunnen til at de rødgrønne ikke fikk sikret flertallet de har hatt siden forrige valg, var uenigheter om hvorvidt Rønvikjordene i Bodø skal brukes til landbruk eller ikke.

Miljøpartiet de Grønne stilte et ultimatum om vern av hele Rønvikjordene dersom de skulle støtte et rødgrønt flertall, det sa Arbeiderpartiet nei til.

Rønvikjordene er nevnt nærmere 2000 ganger i norske aviser siden 1973. Allerede den gang, var det politikk i om man skulle bevare Rønvikjordene som landbruksområder eller ikke.

45 år senere er det nettopp Rønvikjordene som er den politiske saken, som endte med å avgjøre hvem som fikk flertall for byens økonomiplan de neste årene.

– Kampen om Rønvikjordene er ikke en budsjettsak som sådan, men det var dét som var grunnen til at vi gikk ut av posisjon før sommeren, sier bystyrerepresentant for Miljøpartiet de Grønne, Håkon Møller.

Stilte matjord-ultimatum

Partiet varslet at dersom ikke de rødgrønne endret mening, kom de til å prøve lykken med partiene på borgerlig side, noe han mener har gitt uttelling for miljøpolitikken.

– Det var et oppriktig forsøk på å berge dagens jordbruksareal på Rønvikjordene. Jeg mistenker at grunnen til at vi ikke ble hørt på det, var at Arbeiderpartiet og co. mente de uansett ville få et flertall for sitt budsjett, det har vært et høyt spill.

ronvik2

Miljøpartiet De Grønne ønsker å få Rønvikjordene tilbakeført til landbruksformål.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

For Rønvikjordenes del, har ikke noe blitt endret, selv om det ble flertall for et borgerlig budsjett.

– Det er fordi dette ikke har vært en budsjettsak, men et ultimatum vi stilte for å gå i forhandlinger om budsjett med den borgerlige siden, sier Møller.

Ønsker strengt jordvern

Møller mener det spesielt er to ting som gjør Rønvikjordene til en viktig sak for dem. Det ene er verdien partiet ser i å ha et strengt jordvern som er en viktig nasjonal sak for partiet.

– Rønvikjordene har vært en sak gjennom mange år, og har vært gjenstand for nedbygging, bit for bit, sier han.

Jordbruksarealer forsvinner i tettbygde strøk

Debatten i Bodø om vern eller ikke vern, er på ingen måte unik i Norge.

– Det aller meste av det som er bygd ned av matjord i Norge, befinner seg rundt de tettbygde strøkene i de kommunene som opplever mest befolkningsvekst. Det meste av den nye bebyggelsen i Norge skjer der det tradisjonelt er mest og best matjord, sier Kristine Lien Skog, som er doktorgradsstudent på jordvern ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Og årsaken til det er logisk nok.

– Poenget er at det meste av den mest produktive matjorden vår befinner seg rundt de byene og tettstedene som har opplevd mest befolkningsvekst. Det er der folk har etablert seg helt fra steinaldertid. Der det var tilgang til mat, der bodde det folk.

Og tallenes tale er også tydelig.

Fra 2004–2015 ble 25.300 dekar jordbruksarealer nedbygd til boligformål, hovedsakelig i og nær tettsteder, ifølge en rapport SSB i samarbeid forskningsinstituttet NIBIO publiserte 6. juni. I alt er 97.600 dekar dyrkbar jord bygd ned til ulike formål i perioden, skriver ABC Nyheter.

– Viktig å verne bynær matjord

Line Skog kan ikke nok om konflikten om Rønvikjordene, til å uttale seg om det er rett å verne disse eller ikke. Men på generelt grunnlag lister hun opp fire grunner til å verne matjord i bynære områder.

– En enkeltsak blir tilsynelatende uvesentlig, men når det er mange enkeltsaker betyr det mye for nasjonal matforsyning. Med klimaendringene blir evnen vår til å produsere egen mat ekstra viktig.

– Disse arealene betyr også veldig mye for dem som bor rundt dem. Jo nærmere tettbygde strøk, jo flere er det som synes disse områdene er viktige.

– Mer enn halvparten av den resterende matjorda finnes rundt tettstedene våre, som denne bynære matjorda i Bodø.

Og til slutt:

– På sikt vil disse områdene være viktige med tanke på bylandbruk, som er i ferd med å komme nå. Dette popper opp i mange byer i Europa. I Barcelona begynner de nå å bygge jordbruksparker inn i byen, fordi de ser at dette kan generere verdiskapning og grønn bevisstgjøring der folk bor. Kanskje dette vil gjøre at lokalpolitikerne får øynene opp for jordvernet.

– En vanskelig materie

Bystyrerepresentant Johan Bakke i Høyre er blant dem som har vært med i Bodø-politikken ei stund. Han bekrefter at debatten om hva som skal skje med Rønvikjordene ikke er noe som har dukket opp i nyere tid.

– I sin tid var Rønvikjordene en del av rekreasjonsområdet for Rønvik sykehus, men i dag er det fylket som er eier, sier Bakke.

ronvik4

Byutviklingen i Bodø har gjort sitt for at Rønvikjordene ikke lenger ligger i utkanten av byen, men befinner seg nærmere hjertet av den. Dét øker temperaturen i området.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Han sier at dette har vært en vanskelig materie så lenge han kan huske.

– Noen vil det skal drives gårdsbruk som i dag, mens noen vil ha en helhetlig plan for området som gjør det mulig å bruke for både bebyggelse og rekreasjon, sier Bakke.

Utfordringen med å planlegge fra kommunens side, er at det er fylkeskommunen som er eier av området, selv om kommunen er reguleringsmyndighet.

Vekstkommunen legger press på jordene

Uenigheten mellom Arbeiderpartiet og Miljøpartiet handler om hvor store deler av Rønvikjordene som skal tilbakeføres som landbruksareal, og hvor store områder som skal brukes til næring- og byutviklingsområder.

– Dette har jo vært en het politisk debatt i flere tiår, sier Morten Melå, gruppeleder i Arbeiderpartiet.

Forslaget som Miljøpartiet sa nei til, er at 25 av 100 dekar skal tilbakeføres til landbruk. MDG ville derimot at alt skulle tilbakeføres.

Morten Melå mener det er nødvendig å ta med i regnestykket at Bodø er en vekstkommune, og at dette setter Rønvikjordene under press.

– Jeg synes det er veldig synd at vi har havnet i denne situasjonen vi nå har gjort. Men det kan ikke bare Ap ta ansvar for. Bodø er en vekstkommune, og det er hele tiden vært behov for nye arealer for næring og bolig, sier Melå.

Det har vært forhandlinger mellom fylkeskommunen og Bodø kommune om hva som skjer med kompromissløsningen fra 2010.

Melå mener fordelen med forslaget, som MDG avviste, er at noe av arealet tilbakeføres, mens noe blir brukt til næring og bolig.

– Avtalen innebærer også at fylkeskommunen forplikter seg til å bygge en ny driftsbolig til Bodin Gård. På den måten har vi vernet noe av arealet, samtidig som vi sikrer driften av Bodin Gård. Fylkeskommunen er avhengig av inntekter, og hvis ikke de får selge deler av arealene, vil det være vanskelig å finansiere ny driftsbygning.

– Risikoen ved å verne hele området, ville være at Bodin Gård ble lagt ned, og at jordene bare ville bli slått i fremtiden. Det er en avveining. Ønsker man et aktivt landbruk, eller gjør man ikke det, mener Melå.

Melå tror sjansen for at MDG til slutt får viljen sin, er liten. Forslaget skal behandles i bystyret i februar.

– Da må i så fall mange partier snu.

Han understreker at det som er foreslått som næringsarealer, er de områdene som ligger nærmest hovedinnfartsåren til Bodø.

Laster kart, vennligst vent...