Krangel om jordbruksarealer har skapt politisk kaos i Bodø: – Det er helt uforståelig

115 dekar med matjord var grunnen til at MDG brøt forhandlinger i Bodø. Nå kan de måtte samarbeide med Frp, mens Venstre kan få sin første ordfører i Nordlands hovedstad på over 90 år.

Håkon Møller

Håkon Andreas Møller i MDG ser utover Rønvikjordene. Deler av arealet som nå bare er ubehandlet matjord, skal nå kunne brukes til å bygge næringsbygg og sykehjem. Det vil ikke MDG, som mener matjorden er altfor verdifull.

Foto: Harald Krogtoft / NRK

Det var mange som trodde at det politiske landskapet i Bodø var så godt som satt, da Ap, SV, Sp, KrF og MDG gikk til forhandlinger om makten.

I dag ble derimot alt snudd opp ned, da MDG brøt forhandlingene med de andre partiene.

Grunnen til dette ligger i all hovedsak på det som heter Rønvikjordene utenfor Bodø sentrum.

Bodø kommune og Nordland fylkeskommune har inngått en avtale som sier at fylkeskommunen får disponere en del av landbruksarealet til næringsinteresser og offentlige bygg, som et fremtidig sykehjem.

Håkon Møller, MDG

Håkon Møller, MDG.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

I bytte vil fylkeskommunen blant annet gi 20 millioner kroner til et driftsbygg og generell drift av de to gårdene som finnes i området.

Den avtalen er ikke MDG fornøyd med. 115 av dekarene fylkeskommunen skulle få tilgang til, vil MDG ha tilbakeført til landbruksformål. Men ingen av de andre partiene i forhandlingene var villig til å revurdere avtalen som et stort flertall i bystyret sto bak.

Dermed vil MDG begrense fylkeskommunens tilgjengelige areal fra 145 dekar til like over 30.

– Vi har innsett at noen av områdene er tapt, og møtte til forhandlinger innstilt på å fire på kravene. Men de andre partiene sa at det var uaktuelt å gjenåpne forhandlinger med fylkeskommunen, og da var det bare å gå, sier Håkon Andreas Møller i MDG.

Flyfoto av Rønvikjordene

Flyfoto av Rønvikjordene utenfor Bodø sentrum. Nå vil landbruksnæringen ha rundt 750 dekar som de kan bruke til gårdsbruk.

Foto: Peer-Johan Ødegaard

Fikk innvilget klimamål

Jordbrukskonflikten er godt kjent i Bodø, og går tilbake nesten 50 år.

Arve Knudsen i KrF sier at han ble matt da han hørte at MDG ville ta opp en sak han endelig trodde var ferdig.

– Da jeg kom inn i politikken i 1987 var dette den første saken vi behandlet i bystyret. Jeg trodde virkelig vi var ferdig med dette nå, så for vår del var det uaktuelt å diskutere det noe videre.

MDG møtte til forhandlingene med et absolutt krav om et klimakutt på 70 prosent innen 2030. Dette ble ifølge de andre partiene imøtekommet, men Møller sier viljen til å gjøre tiltak ikke var til stede.

Randolv Gryt

Randolv Gryt, SV.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Randolv Gryt i SV sier de andre partiene var sjenerøse og at utfallet av forhandlingene er helt uforståelig.

– De hadde fått innfridd omtrent alle kravene de hadde lagt frem og vi var i ferd med å formulere en endelig avtale, da er det helt uforståelig at de velger denne løsningen.

Og etter MDGs brudd har både Bodø Nu og Avisa Nordland spekulert i om ordførervervet kan gå til Ida Gudding Johnsen (V). Da blir hun i så fall Venstres første ordfører i Bodø siden Haakon Evjenth, som blant annet var ordfører i perioden 1925-1928.

Møller, som nå kommer til å møte med Høyre, Frp, Venstre og Rødt, håper at denne siden vil kunne gi MDG bedre gjennomslag.

– Det gjenstår å se om det blir politikk inn i en sånn avtale, eller om det bare blir et valgteknisk samarbeid med utdeling av posisjoner. Det er et potensielt bredt politisk spekter fra Rødt til Frp, så vi får se, sier Møller.

Kommunestyret i Bodø

Slik fordeles de 39 plassene i kommune­styret mellom partiene:

Grafikk som illustrerer kommunestyrets sammensetning med prikker. Hver prikk representerer en mandat.

– Det er ikke realistisk

Ola Smeplass var en av dem som satt ved forhandlingsbordet da Møller trakk seg ut. Førstekandidaten fra Senterpartiet mener ikke at MDGs utgangspunkt er realistisk.

– Jeg syns det er veldig trist. Vi var på vei mot noe bra, også velger de å forlate oss. De mener at all matjord skal bevares, men det blir ikke realistisk slik vi ser det.

– En skulle kanskje tro at Senterpartiet og MDG var like innstilt på å bevare matjord..?

– Du kan godt si det, men for oss var det like viktig å faktisk ha drift på disse jordene. Å verne jordene, for deretter la dem forfalle er dårlig politikk. Vi måtte selge noen av jordene for å kunne videreføre gårdene.