Hopp til innhold

Lite som tyder på at håndsprit faktisk beskytter mot koronaviruset

I drøye to år har vi spritet hendene for å unngå covid-19. I ettertid er det vanskelig å finne forskning som sier at håndspriten har hatt effekt mot koronasmitten.

Håndsprit

LITE EFFEKTIVT: Det er mye som tyder på at spriting av hendene hadde liten beskyttende effekt mot koronasmitte. Rett og slett fordi viruset smittet på andre måter.

Foto: Vegard Lilleås / NRK

Håndsprit

Dette var en del av hverdagen vår. Lenge.

Sumayya Javed  tar på håndsprit i et klasserom på Nydalen vid

Inn i butikken, ut av butikken, til jobb, hjem fra jobb, før trening og etter trening.

Håndsprit

Vi spritet hendene. Noen av oss så mye at det gjorde vondt.

Virkningene av koronaviruset

Men beskyttet det oss egentlig mot koronaviruset?

Ikke nødvendigvis.

Flere internasjonale forskningsartikler sier at koronaviruset i all hovedsak sprer seg via dråpesmitte i luften.

Viruset kan smitte gjennom kontakt med infiserte overflater, men risikoen for det er svært lav.

Det skriver blant annet National Library of Medicine (NIH) og Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

– Fokuset på overflatesmitte blomstret tidlig i pandemien basert på hva folk visste fra tidligere når det gjelder denne type sykdommer, sier ingeniør Linsey Marr til magasinet Nature.

Det samme sier mikrobiolog Emanuel Goldman ved Rutgers New Jersey Medical School i Newark.

Med andre ord: Det er lite som tyder på at all bruken av håndsprit har bidratt til å holde oss friske fra koronaviruset. Rett og slett fordi viruset smitter på andre måter.

Folkehelseinstituttet (FHI) har sett det samme.

Lærte utover i pandemien

Mette Fagernes er seniorådgiver ved FHI. Hun forteller at myndighetene lenge baserte sine anbefalinger på det som var vanlige tiltak for å hindre smitte.

– Kunnskapen om hvordan covid-19 smittet var begrenset et godt stykke uti pendemien. Håndhygiene er et vanlig smitteforebyggende tiltak ved kontakt- og dråpesmitte, og ble globalt løftet frem som et viktig tiltak. Både fordi det ble antatt å kunne ha en større betydning for smittespredning, og fordi det er et etablert og relativt enkelt tiltak å innføre, sier Fagernes.

Erfaringene og forskningen som ble gjort utover pandemien viste imidlertid at håndhygiene har en underordnet betydning for smitte med covid-19.

Også FHI sine funn viser at covid-19 først og fremst smitter hvis du puster inn dråper som inneholder smittestoff. Jo nærmere du er smittekilden, desto større er risikoen for å bli smittet.

Mette Fagernes, Seniorrådgiver i FHI

DABBET AV: Mette Fagernes, seniorrådgiver i FHI, sier de har observert at nordmenn ikke er like ivrige på å sprite og vaske hender før de for eksempel går inn på butikken eller treningssentrene nå som tidligere.

Foto: H. Philip Hofgaard / NRK

Ifølge Fagernes antar FHI også at du kan bli smittet dersom du får denne type dråper på slimhinner i øyne, nese eller munn.

Smitte via forurensede hender antas å kunne forekomme. Men det er dersom hender kommer i kontakt med slimhinner kort tid etter at de er blitt forurenset med virus fra luftveiene hos en smittet person, sier Fagernes videre.

Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelig forskning som endelig kan bekrefte dette.

Nå som influensasesongen står for døren, og vi også bør regne med en ny oppsving i koronasmitte, understreker Fagernes likevel viktigheten med god håndhygiene.

Fortsatt lurt å vaske hendene

– Håndhygiene er fortsatt viktig. Ikke primært for å redusere covid-19, men for å redusere risiko for andre smittsomme sykdommer som for eksempel omgangssyke.

Jo færre som blir syke, desto mindre blir presset på helsetjenestene.

Derfor holder FHI seg til anbefalingene om å vaske hender:

  • Før man lager og spiser mat
  • Etter toalettbesøk
  • Etter kontakt med kroppsvæsker (for eksempel etter å ha pusset nesen, hostet i hendene eller skiftet bleier)
  • Ved synlig skitne hender
  • Etter kontakt med en som er syk
  • Det kan også være hensiktsmessig å utføre håndhygiene etter å ha berørt kontaktpunkter på steder mange ferdes, spesielt i perioder med mye sykdom som influensa og omgangssyke.

.