Tidobling av innbyggertallet ga 30 millioner i koronasmell – staten nekter å betale

Da Norge ble stengt ned i 2020, ble det store ekstrautgifter for kommunene.

Spesielt for en av Norges største turistkommuner, Vågan kommune i Lofoten.

– Vi fikk beskjed fra Statsforvalteren om å lage eget prosjektregnskap. Det har vi gjort, men ingen har bedt om å få se det, sier kommunedirektør i Vågan, Tommy Stensvik.

I ettertid har alle kommuner fått penger tilbake, med grunnlag i kriterier som staten fastsatte.

– Her har vi havnet mellom to stoler, sier Stensvik.

Tildelingene er gjort stort sett i henhold til innbyggertall. Vågan kommune har hatt mer enn en tidobling av innbyggertallet i løpet av sommersesongen.

Dette bør det også kompenseres for mener Stensvik.

Mangler 30 millioner

Støtten ble gitt fra staten etter en inndeling til kommuner under 25.000, under 75.000 og over 75.000 innbyggere.

Totalt mener Vågan kommune, med sine 10.000 innbyggere, at de mangler nesten 30 millioner kroner relatert til pandemien.

Manglende inntekter på hurtigruteanløp og store mengder tilreisende er blant kriteriene som ikke dekkes fra staten.

– Vi har blant annet hatt to legevakter i drift. Det koster rundt én million kroner i måneden. Vi har mistet inntekter på hurtigruteanløp og vi har hatt store utgifter på smittevernutstyr. Alt kan dokumenteres i et revisorgodkjent prosjektregnskap. Men vi har ingen steder å sende det, sier kommunedirektøren.

Samtidig har rammeoverføringene økt i forhold til pris- og lønnsvekst, har dere tatt hensyn til dette når dere sier at kommunen har fått for lite?

– Ja, prosjektregnskapet tar selvsagt høyde for det, vi har rett og slett ikke budsjettert med "koronoautgifter" i 2020, og alle ekstra utgifter er dokumentert, sier Tommy Steinsvik.

De fleste kommunene er fornøyde

De siste ukene har kommunen jobbet aktivt for å få levert dette regnskapet til departementet og bedt om å få en ny vurdering.

Statsforvalteren i Nordland sier at de har mottatt svært få klager på tildelingene.

– Kommunene har fått penger gjennom skjønnsmidler og modeller som departementet har laget. Både arbeidsgruppa som jobbet med dette og Kommunenes Sentralforbund er enige om at kompensasjonen har vært god, sier seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Nordland, Monica Antonsen.

Hun mener det bare er Vågan som har vært svært misfornøyd i Nordland.

Det var heller ingen pålegg om å føre prosjektregnskap, men heller en anbefaling, forklarer hun.

– Nå vet vi også at det ligger en sak hos kommunaldepartementet fra Vågan. Videre kommentarer til det må komme fra dem, sier Antonsen.

Gir ikke opp

Kommunen har ikke gitt opp i kampen om å få mer penger.

De etterlyser en enklere løsning for rapportering, og understreker at kommunalministeren lovet at ekstra utgifter skulle dekkes.

– Norge har titusenvis av bedrifter som har søkt gjennom en portal og lastet opp sine regnskap. Hvorfor kunne man ikke lage en liknende ordning for landets 356 kommuner, undres ordfører Frank Johnsen.

For å komme i mål med regnskapet for fjoråret, og unngå plassering på Robek-lista, valgte kommunen å bruke oppsparte midler til å dekke ekstrautgiftene.

Det har gått hardt ut over sparefondet, som nå er redusert med en tredel.

På samme tid har også kommunen gjort store investeringer i et nytt skolebygg og et planlagt basseng. Renteutgiftene er mangedoblet men siden sparepengene brukes opp blir det trangere tider.

– Kommunens handlingsrom er helt klart innskrenket sier kommunedirektøren.

En trøst kan være at den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppa som skal vurdere kompensasjonen har fått forlenget sin virketid helt fram til 2022.

Dermed kan det være mulig for Vågan å få vurdert tallene de har samlet.

– Med forlengelsen av mandatet kan man kanskje si at siste tog ikke har forlatt stasjonen riktig enda, bekrefter seniorrådgiver Antonsen hos Statsforvalteren i Nordland.

Oppdatering 7/9: Skrevet inn svar fra kommunedirektør på spørsmål om prosjektregnskapet inkluderer økte inntekter pga lavere pris- og lønnsvekst.