Unge voksne dominerer smittebildet i Norge – Hedda jobber døgnet rundt med smittesporing

Befolkningen mellom 20-30 år blir smittet på fest og utesteder, men få i aldersgruppen blir alvorlige syke eller innlagt.

Hedda Mørch, vikarierende smittevernoverlege i Sortland.

Hedda Mørch, vikarierende smittevernoverlege i Sortland kommune.

Foto: Linn ft

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Koronasmitten blomstrer flere steder i landet. Det er de unge voksne mellom 20-30 år som først og fremst rammes av viruset.

Vesterålen har hatt sitt største koronautbrudd siden starten av pandemien. Nå er det 94 smittede i regionen.

– Det er en stor overvekt av unge voksne mellom 20-30 år som er smittet, sier vikarierende smittevernoverlege i Sortland kommune, Hedda Mørch.

Ingen er alvorlige syke og det er ikke meldt om noen som er lagt inn på Nordlandssykehuset med smitte. Utbruddet har pågått i snart to uker.

Den samme trenden sees i resten av landet.

37 prosent av de med koronasmitte i Norge denne uken er unge voksne mellom 20-30 år. Bergen har nå et smitteutbrudd med 54 nye smittede. Også her knyttes smitten til festing blant unge.

– Pandemien er ikke over

– Tallene sier at smitten er på vei opp igjen i Norge nå. Siste uken var det en stigning på 25 prosent i antall smittetilfeller i Norge, opplyser Karin Straume, direktør for kompetanse og personell i Helsedirektoratet

Straume forteller at det ikke kommer som noen overraskelse at det nå er de unge som dominerer statisikken.

– Vi forventet vel at det kunne bli en smitteøkning blant unge, først og fremst fordi de har flere nærkontakter og treffer flere mennesker enn andre.

– Er det forsvarlig å bruke så mye ressurser på smittesporing i en kommune når ingen blir alvorlig syke eller dør?

– Det er et veldig godt spørsmål som blir en del av evalueringen når denne pandemien er over. Men vi kjenner vel alle i Norge på at vi er glade for at vi ikke har hatt så mange dødsfall og alvorlige syke av dette, og vi tror at den formidable innsatsen som kommunene har gjort med TISK er årsaken til dette.

TISK står for testing, isolering, smittesporing og karantene.

Karin Straume i Helsedirektoratet.

Karin Straume i Helsedirektoratet

Foto: Ola Weel Skram / NRK

– Pandemien er ikke over og det er fortsatt et felles prosjekt å holde pandemien under kontroll, sier Straume.

– Når de som er i risikogruppen er fullvaksinerte stort sett i hele landet, kan ikke ungdommen få feste hvis de selv ikke er så bekymret for smitte?

– Det er jo ett lite spøkelse til i bakgrunnen her, og det er det som heter «long covid», ettervirkninger av korona som man kan få til tross for at man ikke blir veldig syk. Og det vet vi fortsatt veldig lite om.

I tillegg kan det være forsinkelser i hvor mange som registrers som alvorlig syk etter et utbrudd.

Det er derfor for tidlig å si noe om hvor mange i Nordland som blir alvorlige syke, påpeker Straume.

Deltavirus ble utfordring

Flere kommuneoverleger i Nordland forteller at det er ressurskrevende å drive med smittesporing.

– Min lengste dag var fra morgenen av til halv to på natten. De fleste dagene har vært fra klokken åtte til midnatt, sier Hedda Mørch.

Hun forteller om krevende arbeid og lange dager. Likevel mener hun det er nødvendig.

– Vi ser at det arbeidet vi gjør med TISK er viktig for å forhindre at smitten brer seg mer i befolkningen enn den kunne ha gjort.

Deltaviruset har gjort det ekstra utfordrende å bedrive smittesporing, forteller legen. Viruset er mer smittsomt og har kortere inkubasjonstid. Det haster dermed mer å få isolert nærkontakter.

– Kostbart arbeid

Smittevernlege i Hadsel, Martin Larsen Drageset, mener at de nærmer seg et punkt hvor kostnadene for å drive med smittesporing ikke overveier faren for sykelighet.

– Det koster kommunene masse penger å drive på med dette arbeidet her. Og da må man veie opp samfunnsøkonomisk, hva koster mest? Er det den omfattende risikoen, eller er det sykeligheten som vil komme av å slippe viruset fritt.

Men fordi kommunen ikke har full vaksinasjonsgrad, er han tydelig på at det ikke hadde vært noe alternativ å ikke drive med smittesporing for øyeblikket.

– Hvis vi hadde latt utbruddet gått som vi ville, uten noe TISK, da ville vi nok sannsynlig fått personer som bare hadde hatt en vaksinedose eller som var uvaksinert, som ville blitt alvorlig syke.

Anders Svensson er smittevernoverlege i Bø kommune i Vesterålen.

Han har tillit til myndighetene, men stiller spørsmål med åpningen av samfunnet når alle ikke er vaksinerte, samtidig som man skal drive med intensiv smittesporing.

Det blir vanskelig å følge opp, mener han.

Anders Svensson ingress

Anders Svensson på legekontoret i Bø.

Foto: Privat

– Jeg er ikke uenig i dagens strategi, men man må ta konsekvensen av dagens strategi. Hvis man skal drive med TISK, kan man ikke åpne opp hele samfunnet og samtidig drive på med smittesporing.

Vil evaluere fortløpende

Karin Straume i Helsedirektoratet mener kommunene må holde på med TISK en god stund til.

– Når anser dere at TISK har utspilt sin rolle i pandemien?

– Jeg tror det vil gå lenge før vi sier at TISK som helhet har utspilt sin rolle. Men TISK består jo av flere elementer, og det er godt mulig noen av disse elementene vil justeres underveis.

Straume forteller at Helsedirektoratet følger med på utviklingen, og vil evaluere regimet fortløpende.

– Det er klart at det ikke er like sterke grunner til å drive like hard smittesporing som det var for fire-fem måneder siden. Vi følger med fra uke til uke, hvordan det går med vaksineringen og sykdomsutviklingen.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 20.09.2021
5 556
Smittede siste 7 dager
122
Innlagte
841
Døde
4 063 186
Vaksinerte