NRK Meny
Normal

Konsesjonen som skaper rikdom

Hvem kunne ikke tenke seg å få en laksekonsesjon fra staten til åtte millioner kroner, som etter få års drift kan selges for 30-40 millioner kroner?

Oppdrettsanlegg (Illustrasjonsbilde)

Mange vil ha kloa i de nye oppdrettskonsesjonene som snart skal deles ut.

Foto: Illustrasjonsfoto: Roar Greipsland / Scanpix

Kommentatorbanner Knut Eirik Olsen
Foto: NRK

Da søknadsfristen gikk ut, var det over 80 søknader til de 15 nye laksekonsesjonene i Norges største oppdrettsfylke Nordland, og i resten av landet var interessen fra nye og gamle aktører i næringen nesten like stor.

Drømmen om billige laksekonsesjoner fra staten er sterk, skaper forventninger og gir dollartegn i øynene til søkerne.

Rask rikdom

Alle som kjenner norsk oppdrettsnæring vet hvilke store verdier disse konsesjonene kan skape både for lokalsamfunn og for landet i form av eksportinntekter.

Og for den enkelte oppdretter kan et par konsesjoner gi en raskere vei til rikdom enn noen annen næring kan oppvise.

Staten tar åtte millioner kroner for en konsesjon. Til sammen koster det for en ny oppdretter rundt 25 millioner å få en konsesjon i drift med mærer, fôringsutstyr og fisk.

Liten risiko i dag

I dag står bankene klare til å finansiere de nye konsesjonene fordi de vet at dagens høye laksepriser gjør det mulig for en oppdretter å betale ned lånet etter få år.

Og dersom de gode resultatene fortsetter komme som de har gjort de siste fire årene, er det ikke utenkelig at et selskap som ønsker å vokse, kommer med et tilbud om kjøp som det er vanskelig å si nei til.

Nøkterne oppdrettere

Likelvel; Selv om det kan være noen som planlegger å bygge oppe et oppdrettselskap for så å selge det, er det likevel sannsynlig at ingen av de oppdretterne som nå søker konsesjoner, har rask rikdom som mål.

Norske oppdrettere som eier og driver egne selskap, er nøkterne folk som tenker på at ansatte skal ha en trygg jobb og at lokalsamfunnet skal ha noe igjen for at de låner ut store deler av kystsonen til laksemærene.

Den store forskjellen

Dersom de har en drøm, de aller minste selskapene, så er det å gå et bedre grunnlag å drive på. En eller to nye konsesjoner for en som bare har en eller to konsesjoner fra før, vil bety mer effektiv drift.

Det innebærer lavere produksjonskostnader og muligheter til å bruke utstyret på slakteriet hver dag gjennom uken, og kanskje kan en begynne å tenke litt på videreforedling.

Det politiske element

Alle ordførere lang kysten ønsker seg en eller flere flinke oppdrettere. De vet at oppdrett gir arbeid, og at bedriftene er sikre. Derfor er denne store konsesjonsrunden, med over 60 nye konsesjoner som skal tildeles på landsbasis, så spennende.

Det er ikke bare oppdrettere som konkurrerer om konsesjonene. Også ordførere deltar på vegne av sine oppdrettere.


Årets tildeling har derfor fått en helt ny dimensjon fordi den har blitt så preget av politikk, ikke minst fordi uttalelsene fra fylkeskommunene kommer til å bli vektlagt.

Lobbyisme langs kysten får en ny mening

Spire til konflikt

Årets konsesjoner skal gå til små og mellomstore oppdrettere som driver med videreforedling. Likevel er det flere store selskaper som søker. I Nordland søker de to største selskapene, Nova Sea og Nordlanks på flere konsesjoner hver. Nordlaks søker også i Troms fordi de har selskaper også der.

Dersom disse to får konsesjoner, vil de skuffede småoppdretterne heve stemmen og snakke om brudd på tildelingskriteriene.

Dette er konsesjonsrunden der de små har fått håp om at også de skal få lov til å vokse. Det vet at den ene nye konsesjonen kan komme til å bety et være for bedriftene.

Det er mye som står på spill for mange langs kysten denne sommeren.