Ina Trælnes er daglig leder i reiselivsbedriften Visit Plura på Helgeland.
Bedriften har tapt omsetning på grunn av smittevernrestriksjoner, men har klart å kutte i kostnader ved å ikke utbetale lønn.
Det ser dermed ut som de har gått i overskudd.
Nå står bedriften i fare for å ikke få benytte seg av den nye kompensasjonsordningen for næringslivet.
– Den nasjonale ordningen med forbud mot overskudd, skjønner jeg ikke. For du kan ikke forvente at en bedrift ikke skal ha driftskapital.
Uten overskudd i månedene som kommer nå, er det i teorien det samme som å slå seg selv konkurs, ifølge Trælnes.
– Dersom vi hadde permittert og valgt å legge alt på is til pandemien var over, ville vi kvalifisert for de nasjonale støtteordningene og kunnet tatt ut dagpenger i tillegg. Det ser derfor ut til at det lønner seg for de «som gir opp» og ikke kjemper for å holde hjulene i gang.
Kan måtte betale tilbake
I utgangspunktet skulle ikke bedriftene få pengene før i mars måned, men flere bedrifter har varslet at de står i fare for å gå konkurs på grunn av nasjonal skjenkestopp.
Regninger står ubetalt. Lån, lønn og varer skal betales.
Den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet blir derfor forlenget. Men det er gjort enkelte justeringer.
Regjeringen har også bestemt at tilskudd i enkelte tilfeller skal betales tilbake, og dette vil gjelde tilskudd fra november i fjor og utover.
Næringsminister Jan Christian Vestre er klar på at den nye ordningen skal redde bedriftene fra konkurs og sikre arbeidsplasser. Men den skal ikke brukes til å bygge opp overskudd.
– Jeg har selv snakket med bedrifter som har klart å bygge opp overskudd gjennom svært hardt arbeid i en krevende periode. Jeg vet hvilken innsats som er lagt ned, også av ansatte og arbeidende eiere, sier Vestre til NRK.
Justerer maksbeløpet
Han viser til at han har hatt kontakt med både næringslivet og partene i arbeidslivet. Flere av dem har kommet med innspill. Dermed har regjeringen også justert minstebeløpet før overskudd må tilbakebetales, fra 10.000 til 50.000 kroner.
– De som samlet sett har gått med underskudd eller bare et lite overskudd i koronapandemien så langt, må ikke betale tilbake tilskudd, sier han.
Statsråden har forståelse for at reiselivet står i en utfordrende og vanskelig situasjon.
– Vi åpnet kompensasjonsordningen for nye søknader i ettermiddag. Jeg håper at mange bedrifter som har behov for støtte til faste uunngåelige kostnader står klare til å søke gjennom helgen. Da vil de fleste ha penger på konto allerede på mandag, sier Vestre til NRK.
Får ikke søke om penger
Regiondirektør i NHO Nordland, Daniel Bjarmann-Simonsen mener at bedrifter som har gjort alt riktig, tatt grep for å ikke gå konkurs, nå risikerer å bli straffet.
Daniel Bjarmann-Simonsen er bekymret for at kompensasjonsordningen kan ramme skjevt.
Foto: Øystein Nygård / NRK– Det er en del begrensninger som gjør at ordningen ikke kan brukes av så mange, sier Bjarmann-Simonsen, og fortsetter:
– Hvis du har klart deg greit gjennom året og går med overskudd, vil du ikke kunne få tilskudd. Det til tross for at du i utgangspunktet har måtte spist av reservemidler og droppet utbetaling av lønn.
Han mener kompensasjonsordningen nå oppfordrer til passivitet fra bedriftseiernes side.
– Ordningen oppfordrer til å permittere ansatte og ta ned aktiviteten i stedet for å kjempe for å overleve og holde ansatte på jobb.
Føler at de blir straffet
For Visit Pluras del er det for tidlig å si hva dette vil bety i kroner og øre. Det blir først klart når regnskapsføreren har fått tid til å se nærmere på tallene.
Men Trælnes er klar på at fraværet av utenlandske gjester, den nasjonale skjenkestoppen og høye strømutgifter er noe hun gjerne skulle ha fått kompensert.
– Vi er fremdeles i en oppstartsfase, og nesten uansett hva man gjør, så får man omsetningsvekst. Nå virker det som om vi blir vi straffet for grepene vi har tatt for å holde hjulene i gang, sier hun.
