Kommuner med innbyggere med lav utdanning trekkes for millioner – nå skal regjeringen se på saken

Et lavt utdanningsnivå i kommunene fører til mindre penger fra staten til drift av barnehagene. Etter sterk kritikk fra flere hold, skal regjeringen nå se på om ordningen er rettferdig.

Ballstad i Vestvågøy kommune i Lofoten

TAPER: Folk med høyere utdanning har større behov for barnehageplass, mener staten. For Vestvågøy betyr det at kommune går glipp av flere millioner kroner i statlige overføringer. Her fra Ballstad.

Foto: LOFOTEN FILM

– Kriteriet som ligger inne om at de kommunene som har lav utdanningsgrad skal gi reduksjon i tilskudd til barnehagene er helt meningsløst, sier stortingsrepresentant for SV, Mona Fagerås.

Som NRK tidligere har skrevet, fører altså lav utdanningsgrad i kommunene til redusert tilskudd for barnehagene.

Staten mener kommunene ikke har like stort behov for barnehageplasser når utdanningsnivået er lavt.

Men nå ønsker regjeringen å sette ned et utvalg for å se på om blant annet denne fordelingsnøkkelen er rett.

Nikolai Astrup

Kommunalminister Nikolai Astrup (H).

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

– Antall barn er det aller viktigste når det gjelder å kompensere kommunene for utgiftene til barnehager. Men vi har sett at utdanningsgraden i kommunene har hatt innvirkning på etterspørselen etter barnehageplass, sier kommunalminister Nikolai Astrup.

– Men nå er dette en god mulighet for å se på om det fortsatt er slik, eller om dette er et punkt som har svekket seg over tid, fortsetter han.

Det gleder nok stortingsrepresentant og Høyre-mann Jonny Finstad. Han har tidligere kalt tilskuddsordningen for barnehageplasser direkte «distriktsfiendtlig», og mener det er en urett som ikke kan få stå.

Taper på ordningen

Flere kommuner har gjennom årene klaget på denne ordningen som har ført til at industri og fiskerikommuner har tapt flere millioner kroner. Mens kommuner med innbyggere som har høy utdanning tjener på ordningen.

Et eksempel er Vestvågøy kommune i Lofoten, som på grunn av lavt utdanningsnivå, blir trukket drøye tre millioner kroner i rammetilskudd fra staten.

Mona Fagerås (SV) Fylkesråd for næring i Nordland

Mona Fagerås i SV.

Foto: Bjorn ER Lunde

– Jeg tror at saken fra Vestvågøy har vakt oppmerksomhet, og at vi endelig kommer til å bli hørt. Det er ikke bare kommuner med primærnæringer som taper på dette, men også industrikommuner, sier Mona Fagerås i SV.

Hun er glad for at regjeringen nå setter ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom inntektssystemet for kommunene.

– Vi er opptatt av at vi har et inntektssystem som best mulig reflekterer virkeligheten der ute, sier kommunalminister Astrup til NRK.

Mange ulike kommuner.

Inntektssystemet i dag består av flere ulike elementer, blant annet en rekke kriterier som rammetilskuddet til kommunene fordeles etter.

– Hvis alle kommuner i Norge skal være i stand til å gi alle innbyggere et likeverdig tjenestetilbud, er det helt avgjørende at kriteriene i inntektssystemet er treffsikre og tegner et realistisk bilde av kommunenes behov, sier Astrup.

Norske kommuner har ulik geografi, alderssammensetning og utdanningsnivå. Noen kommuner har mange barn i skolealder, andre har mange eldre som trenger omsorgstjenester.

Noen kommuner har korte avstander, andre har lange reiseveier. Det gjør at tjenestene ikke koster det samme i alle kommuner.

– Det er en stund siden inntektssystemet har blitt gjennomgått sitt. Vi vet at befolkningssammensetning, bosettingsmønster, infrastruktur og utdanningsnivå i en kommune kan endre seg over tid. For å fange opp disse endringene, er det viktig å se på inntektssystemet for kommunene med jevne mellomrom, sier Astrup.

Kommunene må gi innspill

Mona Fagerås sier det er viktig at kommunene nå kommer på banen og gir sine innspill til hva som er urettferdig.

– Kommunene må sende innspill til gjennomgangen. Blant annet ser vi at de kommunene som har resurskrevende brukere får svært trange kår i det inntektssystemet vi har i dag. Det bør også gjøres noe med, sier Fagerås.