Kommuneoverlege er bekymret etter at fylkeskommunen kuttet ekspeditør på hurtigbåtkaia i Lurøy

Hopp til innhold

Det er opprør i øykommunen Lurøy.

Etter at Nordland fylkeskommune valgte å kutte ekspeditør på kaia for å spare penger, er det ingen som står på land og tar imot når hurtigbåten kommer.

Det er også gjort et bytte i kai, som kritikerne mener er dårlig egnet for hurtigbåten.

NRK har tidligere fortalt om ungdomsskoleelever som tar imot fortøyningen. I uværet søndag løsnet landgangen og en passasjer måtte løpe tilbake.

Nå har kommuneoverlege Andreas Dyrkjær i Lurøy skrevet en bekymringsmelding til rådmannen om situasjonen.

Der skriver han at han har sett videoen av situasjonen søndag. Ut ifra den vurderer han at det var:

Potensiell risiko for legemsskade/fysisk overbelastning av passasjer på vei om bord på hurtigbåten.
Veldig kort avstand mellom enden av landgangsbro og kaikant.
Løse fortøyninger.
Ingen ansatte på landanlegg der kunne assistere passasjer med å komme av landgangsbro eller hjelpe om noen skulle være faldet i vannet.

Han utdyper overfor NRK at han, i tillegg til det han mener er økt risiko for ulykker, er bekymret for at eldre og personer med funksjonsnedsettelser vil kvie seg for å bruke hurtigbåten.

– Dette kan medføre en ujevn fordeling av helsetjenester blant befolkningen.

Les hele brevet nederst i saken.

Melder seg ut av Sp etter 20 år i partiet

Det er ikke bare kommuneoverlegen som er bekymret.

Onsdag vedtok et samlet formannskapsmøte å kreve en helsekonsekvensanalyse over den nye løsningen.

Nina Bentzen er medlem av formannskapet i Lurøy.

Hun meldte seg denne uka ut av Senterpartiet etter 20 år som medlem. Blant annet som gruppeleder for Sp i Lurøy.

– Dette var dråpen. Dette er ikke Senterparti-politikk. Det kommer til et punkt der man må gå i seg selv og bestemme seg for hva man skal stå for.

De siste årene har øybefolkningen vært rammet av kutt og økte billettpriser.

Fylkeskommunen har på sin side pekt på kutt i overføringene fra staten.

For Bentzen ble den nye anløpsordningen i Lurøy det som fikk begeret til å renne over.

– Vi mener dette ikke er forsvarlig. Det er full krig. Folk her er redde, og de er redde for livsgrunnlaget sitt.

Mener en ekspeditør ikke ville hjulpet

Fylkesdirektør for transport og infrastruktur, Odd Inge Bardal, sier hendelsen på Sleneset er en påminnelse om at sikkerhet alltid skal være i fokus.

– Episoden på Sleneset handler imidlertid ikke om ekspeditør eller ikke, som noen framstiller dette. Ingen kan holde igjen en hurtigbåt som på grunn av vær og vind sklir fra kai, heller ikke ekspeditører.

Bardal sier at alternativet til å kutte i leie av kai og ekspeditør, vil være kutt i ruter.

– Nordland fylkeskommune mener det er bedre å kjøre mest mulig båt for de midlene vi har til rådighet, og antar at de fleste passasjerene heller ønsker at det går båt, enn at den betjenes av en ekspeditør.

Samtidig følger fylkeskommunen Sjøfartsdirektoratets krav for trygg ferdsel på sjøen, sier Bardal.

– Verken Nordland fylkeskommune eller kapteinene på hurtigbåtene firer på sikkerheten til sjøs.

Les hele svaret fra Nordland fylkeskommune her:

– Vil det være aktuelt å gjennomføre en slik helsekonsekvensutredning som formannskapet krever?

Vi skal selvsagt svare ut alle henvendelser som kommer til Nordland fylkeskommune fra Lurøy kommune. Dersom de ønsker å gjøre en helsekonsekvensutredning skal vi bidra i dette arbeidet.

– Er løsningen slik den er i dag, trygg og god nok?

For det første er det viktig å slå fast at hendelsen på Sleneset, der en hurtigbåt sklir fra kai med landgangen, fremstår som en påminning om at vi skal ha sikkerhet i fokus absolutt hele tiden. Vi vil aldri operere på en slik måte at mannskapet og passasjerenes sikkerhet ikke er ivaretatt. Episoden på Sleneset handler imidlertid ikke om ekspeditør eller ikke, som noen framstiller dette. Ingen kan holde igjen en hurtigbåt som på grunn av vær og vind sklir fra kai, heller ikke ekspeditører. Fylkestinget har vedtatt reduserte budsjett innenfor samferdselssektoren og vi har derfor kuttet ekspeditører og leie av kai for å spare penger. Alternativet til å kutte i leie av kai og ekspeditører er å kutte i ruter. Nordland fylkeskommune mener det er bedre å kjøre mest mulig båt for de midlene vi har til rådighet, og antar at de fleste passasjerene heller ønsker at det går båt, enn at den betjenes av en ekspeditør.

Vi er i kontinuerlig dialog med selskapene som opererer hurtigbåtene for oss, og gjør nødvendige tilpasninger på kaiene, slik at de fungerer godt med de båtene som til en hver tid brukes i sambandene. Eksempelvis setter vi opp rekkverk på noen kaier der det er ansett som nødvendig, og får tilbakemeldinger fra selskapet om det er mer som kreves, da gjør vi tiltak. Dette er en kontinuerlig jobb som pågår, og som Boreal tidligere har presisert så er vi i en innkjøringsfase. Vi har jevnlige møter med Boreal, hvor sikkerhet er et av flere tema.

Det er kapteinen som til enhver tid har ansvaret for å føre båten på en slik måte at det ikke skjer uhell. Og det gjør de svært godt langs en værutsatt kyst, sånn at nordlendingene kommer seg til og fra. Også når de tar avgjørelser om å kansellere ruter eller anløp, da er det nettopp med sikkerheten i fokus. Verken Nordland fylkeskommune eller kapteinene på hurtigbåtene firer på sikkerheten til sjøs. Vi følger sjøfartsdirektoratet sine krav for trygg ferdsel. Vi har tiltro til at kaptein og mannskap som står i situasjonene langs kysten treffer de beste beslutningene i en hver situasjon. Vi kan ikke fra fylkeshuset gjøre en vurdering på hvordan værforholdet er ved de enkelte kaiene når hurtigbåten skal legge til. Dette må de som står i situasjonen vurdere.

– Hva tenker den Senterpartistyrte delen av fylkeskommunen om kritikken fra Nina Bentzen?

Fylkesråd Bent-Joacim Bentzen ønsker ikke å kommentere Nina Bentzen sitt valg. Men sier at han selv har vært i møte med Boreal etter hendelsen på Sleneset, og poengterer at selskapet betrygger at de aldri vil gå på akkord med sikkerheten.

Jeg er fra flere sider blitt gjort oppmerksom på en episode med potentiel fare for liv og helse i kommunen. Det dreier seg om da hurtigbåten MS Helgeland la til fergekai på Sleneset dato. 20/9 2020. Dette dreier seg om et ekspeditørfritt anlegg ved en fergekai.

I utgangspunktet ligger sjøfart unner Sjøfartsdirektoratet og arbeidsulykker unner arbeidstilsynet. I dette konkrete tilfelle er der noen forhold der likevel medfører at noen av forholdene bør oppfølges av kommunen og fylkeskommunen:

Det ansvarlige rederi har i offentligheten meldt tilbake at skipets utstyr og mannskap fungerte som planlagt, allikevel kunne ut fra video på nett ses at der allikevel oppstod en farlig situasjon.

Ansvar og oppfølging ifht. kai og kaianlegg er etter min tolking utenfor Sjøfartsstyrelsens jurisdiksjon

Den nevnte situasjon har paralleller på bl.a. Onøy og Nesna, så synes å ha et større folkehelsemessig perspektiv end et enkelt anlegg med en enkelt nærulykke.

Jf. folkehelseloven § 8.Virkeområde og forskrifter fremgår blant annet at "Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer." og at "Departementet kan innenfor formålene etter § 1, gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder bestemmelser om innemiljø, luftkvalitet, vann og vannforsyning, støy, omgivelseshygiene, forebygging av ulykker og skader mv."

Ut fra observert videodokumentasjon av episoden omkring MS Helgelands landgang på Sleneset d. 20/9 vurderes at:

* der var potentiel risiko for legemsskade / fysisk overbelastning av passasjer på vei ombord på hurtigbåten

* der var veldig kort avstand mellom enden av landgangsbro og kaikant

* fortøyninger i forutbestemt standardlengde der ble løftet fra landanlegg til hurtigbåt syntes veldig løse sammenlignet med tidligere fortøyninger fra hurtigbåten der tilpasses for hver landgang.

* der var ingen ansatte på landanlegg der kunne assistere passasjer med å komme av landgangsbro eller hjelpe om noen skulle være faldet i vannet

Jeg har også ved flere leiligheter sjøl observert at når MS Helgeland legger til ved fergekaien på Onøy spesialt ved fjæra, at der da er en avstand mellom landgangsbro og kai på 20-50 cm – altså et mye stort skritt.

Disse forhold kan ha umiddelbar konsekvens for passasjerer i form av økt risiko for fall og uhell, for mannskap i form av risiko for fysisk overbelastning (løft av personer og utstyr), men også en lengere siktet påvirkning av folkesundheten hvor innbyggere med redusert fysisk funksjon kan ha vanskelig ved å reise med hurtigbåt og dermed vanskelig ved å komme seg til sykehus, rehabilitering osv. Dessuten har ekspeditører tidligere sørget for snørydding og assistanse til de med redusert fysisk funksjonsevne på landsiden. Mangelen på ekspeditører kan på grunn av disse forhold potentielt ytterligere påvirke folkehelsen negativt.

På bakgrunn av dette vil jeg anbefale at aktørene foretager en helsekonsekvensutredning av endringene i tilbudet med tanke på:

* manglende ekspeditør på land

* bruk av andre kaianlegg end de hittil benyttede

Mvh.

Andreas Dyrkjær, kommuneoverlege

Dette er en visualisering basert på det opprinnelige dokumentet