NRK Meny
Normal

Kommunen stanser kjønnsdelt svømming: – Supert, mener elev

Bodø kommune har i dag stanset praksisen med kjønnsdelt svømmeundervisning på Hunstad ungdomsskole med umiddelbar virkning. – Veldig bra, sier tiendeklassing Ingvild Okstad.

Ingvild Okstad

SIER NEI TIL KJØNNSDELING: – Vi lever i et samfunn hvor jener og gutter, religiøse og ikke-religiøse skal være i stand til å kunne omgås hverandre i så stor grad som mulig, sier Ingvild Okstad ved Hunstad ungdomsskole i Bodø.

Foto: Privat

– Det var akkurat det jeg håpet på. Vi lever ikke på 1800-tallet, men i 2017. Kjønnsdelt svømmeundervisning er et stort tilbakeskritt og vil bidra til mer kroppspress. Vi må jobbe med problemet, ikke feie det under teppet, mener 10.-klassing Ingvild Okstad ved Hunstad ungdomsskole.

NRK fortalte i går om at flere deltar når Hunstad ungdomsskole har egen gutte- og jentesvømming. Ifølge kontaktlærer Line Birgitta Schistad er kjønnsdelt svømmeundervisning noe elevene selv har ønsket seg. Årsaken er sammensatt, men det handler i hovedsak om psykososiale grunner. Hva det innebærer kan ikke Schistad gå nærmere inn på på grunn av tashetsplikten.

– Unge mennesker i dag har en problematikk å forholde seg til på mange aspekter i livet. Noe av dette går utover skolehverdagen og gjør det vanskelig for dem å ha svømming med hele klassen. Derfor har vi valgt å kjønnsdele svømmeundervisninga, sa Schistad til NRK tirsdag.

I dag satte rådmannen foten ned for den kontroversielle svømmepraksisen, skriver Avisa Nordland.

– Det er slutt på denne praksisen. Skolen har gjort dette i beste hensikt, men det er definert som lovstridig av Fylkesmannen. Bodø kommune driver ikke undervisning i strid med loven, sier rådmann Rolf Kåre Jensen til NRK.

– Sender ut feil signaler

Egen gutte- og jentesvømming har ført til at flere deltar i svømmetimene, men effekten er kortsiktig, mener Ingvild Okstad, som går i 10. klasse ved skolen.

– Skolen sender ut signaler om at det er utrygt å bade sammen og omgås hverandre. Man sier det er greit å føle på kroppspresset. Det gjør unge mindre rustet til et kjønnsblandet samfunn.

– Dessuten er det vel ikke kun gutter som skaper kroppspress blant jenter? Og motsatt, kun er jenter som skaper kroppspress blant gutter? legger hun til.

Etter at NRK omtalte saken har det vært et enormt engasjement på Facebook, både for og mot.

– Jeg har inntrykk av at flertallet er for kjønnsdelt svømmeundervisning. Det viser jo at vi har en utfordring. Løsningen er å stå fast på at jenter og gutter må svømme i lag. Slik kan vi opprettholde et realistisk bilde og få et avslappet forhold til kropp. Jo mer vi greier å være i lag, jo bedre blir det, mener hun.

Forsker: – Alle skal med

Tony T Egerdahl, Adam Austvold Strand, Marthe Gundersen Risto

Tony T. Egerdahl, Adam Austvold Strand og Marthe Gundersen Risto i 10A ved Hunstad ungdomsskole i Bodø synes det er greit med kjønnsdelt svømmeundervisning. – Det er noen som føler på kroppspress. Flere tror kanskje at de kan bli mer utsatt for mobbing med felles svømming. Derfor kan flere bli komfortable med svømming når de ikke trenger å tenke på at de må se bra ut, sier Tony.

Foto: Kari Skeie / nrk

15-åringen får støtte fra forskerhold i synet sitt på kjønnsdelt undervisning.

– Ut fra et forskningsmessig ståsted er det ingen grunn til å tro at kjønnsdeling er en god løsning. Gutter og jenter er ikke mer forskjellig enn at de stort sett kan ha den samme undervisningen, sier pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.

Ifølge internasjonal forskning bidrar ikke kjønnsdelt undervisning til bedre læring og utvikling, verken hos gutter eller jenter.

Thomas Nordahl

– VI MÅ VELGE: – Er det viktigst å imøtekomme elevers ønske om å slippe unna noe som er litt ubehagelig, eller skal vi jobbe med å utvikle inkluderende et skolefellesskap der alle skal kunne delta på lik linje, spør professor Thomas Nordahl.

Foto: Anne Rydland Nærum

– Dessuten er det et mål i norsk skole om at den skal være inkluderende. Gutter og jenter, minoritetselever og funksjonshemmede skal delta på lik linje og være i et fellesskap i alle fag. Det er en stor verdi i vårt samfunn, mener han.

Han forstår at mange elever ønsker seg kjønnsdelt undervisning, men at svaret på kroppspresset mange unge føler ligger et helt annet sted.

– Vi må heller diskutere hvorfor kroppspress gjør at vi ikke lenger kan forholde oss til hverandre på en normal måte. En slik debatt er en bedre måte å håndtere dette på enn å si at vi aksepterer at det er så store forskjeller at vi må kjønnsdele undervisning, sier han.