Skulle bygge verdens største datasenter i Ballangen – tre år senere er det null kontakt med eieren

Distriktskommunen skulle få mange arbeidsplasser - men de kom aldri.

Datategning av datasenteret i Ballangen

Datasenter-arkitektene i HDR Inc. laget disse skissene av hvordan de så for seg at et anlegg i Ballangen kunne se ut.

Illustrasjon: KOLOS NORWAY / HDR

Et rekordstort datasenter midt i Nord-Norge.

Gratis kjøling takket være bitende vinterkulde og billig miljøvennlig kraft.

Slikt ser bra ut både for økonomien og på papiret.

Det er noe av grunnen til at selskapet Kolos vil bygge verdens største datasenter nettopp i Ballangen.

Tre år etter eventyret startet er det helt stille.

Ingen summende lyd av tusenvis av datamaskiner ved bredden av Ofotfjorden.

NRK forklarer

Hvorfor vil noen lage verdens største datasenter i en av Norges minste kommuner?

Et rekordstort datasenter

Mellom fjord og fjell er det billig norsk strøm å hente. Norge er et attraktivt land for store strømkrevende datasentre.

Det er billig.

Slik skulle senteret se ut

Ballangen kommune trodde det moderne datasenteret ville gi 100 nye arbeidsplasser.

Det passet jo bra, arbeidsplasser var noe av det de trengte mest.

Fjernet elektrisk skatt

For å få datasentrene til Norge, gjør regjeringen noe lurt.

De setter ned den såkalte elavgiften – en avgift alle som bruker strøm må betale.

«Lav avgift og billig kraft, hurra!»

Sårt trengte arbeidsplasser

Etter at de gamle bergverksgruvene i Ballangen ble lagt ned på 60- og 80-tallet, forsvant mange arbeidsplasser.

I 2017 hadde de den største andelen arbeidsledige i hele Norge.

Nedturen

...men selskapet som skulle bygge datasenteret, ble kjøpt opp av et kanadisk firma.

De ville heller drive med utvinning av kryptovaluta – et like stort datasenter, men mange færre ansatte.

De ble lovet opp mot 100 arbeidsplasser, nå lå det an til å bli mellom 10 og 15.

Frem og tilbake

Det har vært mye frem og tilbake. Da regjeringen likevel mente datasentre skulle betale full elavgift, skapte det usikkerhet.

Sist i mai i år ombestemte de seg nok en gang.

Arbeidsplassene som ikke kom

...men i Ballangen var det for sent.

Tre år senere har ingen ting skjedd. Det er ikke noe datasenter mellom fjord og fjell,

Og arbeidsplassene så de aldri noe til.

Har dere hørt noe som helst fra eieren av tomta?

– Nei.

Rådmann Lars Skjønnås i det som i dag er Narvik kommune er ivrig etter at tomta skal generere inntekter og arbeidsplasser i kommunen.

Venter på at tomta tilbakeføres til kommunen

Det er Hive Blockchain Technology som eier den tomme tomta i gamle Ballangen kommune.

De er i kontakt med flere som er interessert i tomta, men frem til mars neste år sitter de på gjerdet. Da trer en avtale i kraft som sier at tomta tilbakeføres til kommunen hvis det ikke er startet bygging.

– Vi jobber med å komme videre slik at vi kan få næringsaktivitet der.

Lars Skjønnås

Narvik-rådmann Lars Skjønnås ønsker nye datasentre velkommen til Narvik kommune.

Foto: Nord universitet

Det er ikke nødvendigvis et datasenter de ønsker seg inn på tomta. Alle bransjer som kan skape arbeidsplasser i kommunen er av interesse.

– Det måtte være uansett bransje som kan ha interesse av store og åpne areal. For oss er enhver arbeidsplass viktig. Selv om det bare er noen som krever et minimum ansatte, er det bra. Vi har plass nok til å si ja til begge deler, sier han og legger til:

– Men selvfølgelig foretrekker vi dem som gir oss flest lokale arbeidsplasser, direkte eller indirekte.

Digitale skisser av anlegget

Det planlagte anlegget hadde et areal på samme størrelse som 84 fotballbaner, med inntil 3000 arbeidsplasser.

Foto: KOLOS NORWAY / HDR

Datasentrene er kommet for å bli

Både Narvik og andre steder i Norge er høyaktuelle for industrien som flere slår fast at er på fremmarsj.

Kjetil Thorvik Brun er direktør for teknologi og digitalisering i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter

Han mener vi med tiden vil se flere større datasentre i Norge, etter at regjeringen nå har gjort det mer attraktivt for etableringer, etter litt om og men.

Det er ikke nødvendigvis sånn at alle arbeidsplassene et datasenter skaper er inne i selve datasenteret.

Brun mener at behov for vedlikehold, sikkerhet og kompetanse rundt det datasenteret driver med, vil kunne gi ringvirkninger til annet næringsliv i regionen.

– Dette er energikrevende industri. Det er ingen tvil om at disse datasentrene blir etablert. Enten det skjer i Sverige, Finland eller her. De største etableringene har kommet i våre naboland. De bruker i stor grad energi fra Norge.

Direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt i Abelia (kst) Kjetil Thorvik Brun.

Direktør for teknologi og digitalisering, Kjetil Thorvik Brun i Abelia, mener datasentrene er kommet for å bli.

Foto: Ilja Hendel / NHO

Brun opplyser at de kjenner til at regjeringen nå jobber med en ny strategi knyttet til etablering og drift av datasentre i Norge.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en e-post til NRK at de tar sikte på å legge frem strategien for datasentre i løpet av første halvår 2021.

– Vi håper at den gjør at det blir enklere å etablere datasenter i Norge. forventer at det gjøres grep som ytterligere kan øke attraktiviteten til Norge som en verdensledende datasenternasjon.

Vil ha industri nær kraften

Rådmannen i Narvik tar Brun på ordet. Han ønsker gjerne datasentrene velkommen til Narvik.

Han ønsker at den norske kraften heller skal gi arbeidsplasser i Norge, enn i våre naboland.

– Vi eksporterer kraft til Sør-Norge, Sverige og Finland og så etableres arbeidsplassene alle andre steder enn her. Vi ønsker å ha arbeidsplasser her, der kraften produseres.

Der mener han at Narvik har et fortrinn.

– Vi har betydelig kraftoverskudd i Ofoten som i dag eksporteres ut av regionen. Vi burde være høyaktuelle i etablering av datalagring. Også fordi vi har et klima hvor vi stort sett har 10 grader året rundt, som er gunstig for datasentre.

Datasenter

Både god kjøling og god plass er nødvendig for datasentrene, som skal huse enorme mengder kabler og datamaskiner.

Foto: Sebastian Winum Storvik / NRK