Hopp til innhold

Bestilte norsk kål, fikk varer fra Italia: – Forbrukermakten vår blir tatt fra oss

Den prisvinnende kokken Astrid Regine Nässlander er lei av å få varer fra utlandet når hun bestiller norske grønnsaker.

Astrid Regine Nässlander serverer svinenakke fra kokegrop

IKKE LIKE GODT: Astrid Regine Nässlander mener importerte grønnsaker ikke holder samme kvalitet som norske.

Foto: NRK

Den største taperen her blir den norske bonden, det er ikke det bøndene trenger akkurat nå. Forbrukermakten blir tatt fra oss som prøver å sende pengene våre i en bestemt retning, sier Astrid Regine Nässlander.

I et blikkledd industribygg i Bogøy i Nordland jobber 30-åringen for tiden med å lage pølser og bake surdeigsbrød. Varene skal hun selge i den lille butikken hun har i tilkobling til viltmottaket hun har tatt over.

I tillegg til delikatessebutikken og gården hun prøver å blåse liv i sammen med ektemannen Jesper og deres to små barn, leverer Nässlander også cateringtjenester på bestilling.

Sin unge alder til tross, matgründeren har allerede fått flere utmerkelser for sitt arbeid. I 2018 vant hun kokkeprisen for sin dedikasjon rundt bærekraftig matproduksjon og hennes evne til å utnytte råvarene i sesong. Den gang var hun vertskap på reisedestinasjonen Manshausen i Steigen kommune.

Les også: 9 ugresstyper du kan spise

Skvallerkål
Skvallerkål

Dagens Næringsliv har trukket henne frem som en av Norges nye ledestjerner, i 2019 var hun nominert til Coops miljøpris «Änglamarkprisen», i tillegg til å vinne «KokkeKarlas Stipend» under Matprisen samme år.

Men nå driver hun altså for seg selv, og har sett seg lei på en tendens hun opplever ofte som kokk og matprodusent.

  • I «Sommer i P2» kan du høre hvordan ei hytte full av kattebæsj, og netter på et loft på en dansk gård, tok Astrid Regine Nässlander fra å være fra å være arkitektstudent i København, til å bli prisvinnende kokk lengst ut mot havet i Nordland.

– Siden 2017 har jeg bestilt grønnsaker gjennom Bama. På nettbutikken sin skriver de blant annet opprinnelsesland på varene de selger. For meg som prøver å lage mat basert på hva som er i sesong, og som ønsker bare bruke norske råvarer, er dette fint, forteller hun.

– Utfordringen er at det jevnlig viser seg at varene jeg får ikke er fra Norge, men importert fra utlandet.

Pia Gulbrandsen, kommunikasjonsdirektør i Bama forklarer dette med at vi fortsatt er tidlig i sesongen for norske grønnsaker.

– Vi har dessverre ikke alltid nok til alle som vil ha. Vår erfaring er at de fleste ønsker erstatningsvarer i slike tilfeller, slik at de kan tilby det som står på menyen, skriver hun i en e-post til NRK. Se hele svaret fra Bama lenger ned i teksten.

Nässlander mener dette setter henne i et etisk dilemma.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å spise mer elgkjøtt.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å spise mer elgkjøtt.

Må enten kaste varene eller spise dem selv

– I slike tilfeller har jeg tre muligheter. Jeg kan bruke varene, noe som går ut over min integritet og mitt budskap som kokk. Jeg kan kaste varene, noe som i alle fall er meningsløst, eller jeg kan spise varene selv, sier hun.

– Å sende tilbake blir ikke et alternativ for meg, ettersom jeg bor i Steigen, og varene mest sannsynlig blir kastet dersom jeg sender dem tilbake.

For tiden prøver Nässlander og familien å spise opp en bestilling med italiensk savoykål.

Savoykål fra Italia

ITALIENSK KÅL: Astrid Regine Nässlander bestilte norsk savoykål, men fikk kål fra Italia i stedet. Den kålen ønsker hun ikke å bruke i matlagingen til sine kunder.

Foto: Astrid Regine Nässlander

– Jeg prøver å bruke min lille kjøpekraft til å stimulere norsk jordbruk, og sende et signal om at norske råvarer er etterspurt. I tillegg forventer mine kunder at jeg står inne for de verdiene jeg formidler. Da blir det vanskelig meg å ha integritet i jobben jeg gjør, når man gang på gang jobber med råvarer man egentlig ikke vil ha, sier hun.

– Tror du dette er en villet strategi fra leverandørene?

– Det kan nesten virke sånn, når den samme feilen skjer gang på gang, år etter år. Jeg blir jo på en måte lurt til å bestille varer jeg ellers ikke ville bestilt, når det står at det er norsk i netthandelen.

Norges Bondelag kjenner til at dette er en utfordring. En annen kokk som har opplevd det samme er Halvar Ellingsen, mannen bak Kvitnes Gård i Vesterålen, lenger nord i Nordland.

Handler om Norges evne til selvforsyning

Tidligere i sommer var gården inne i diskusjonen om å få tildelt en Michelin-stjerne, uten at de nådde helt opp denne gangen.

– Min frustrasjon gikk så langt at jeg sluttet å bestille grønnsaker selv og laget en egen gård, forteller Ellingsen.

– Jeg opplevde at jeg ikke fikk de varene jeg bestilte. Selv om det var midt i sesong for norske gulrøtter og det var det jeg ville ha, fikk jeg italienske gulrøtter i stedet.

Ellingsen understreker at denne utfordringen ikke bare gjelder Bama, men også andre leverandører.

Halvar ble tidenes yngste NM-vinner i kokkekunst. Nå skal han åpne en gourmetrestaurant i en liten bygd i Vesterålen, og alt står på spill.

Halvar ble tidenes yngste NM-vinner i kokkekunst. Nå skal han åpne en gourmetrestaurant i en liten bygd i Vesterålen, og alt står på spill.

Kokken mener videre at dette er et tydelig tegn på at vi har en utfordring når det gjelder selvforsyningsgraden i Norge.

Ellingsen mener noe av utfordringen kan endres med politiske grep.

– Vi må bort fra at folk bare produserer én ting på gårdene sine. Mitt forslag er å få på plass en bonusordning som sier at hvis du produserer grønnsaker i tillegg til for eksempel storfe, vil du få 5 prosent mer i tilskudd på alt du produserer. Da ville vi økt produksjonen av grønnsaker, og det ville også vært bra for miljøet, sier Ellingsen.

På Kvitnes Gård har alle dyrene en funksjon, ut over å bli til mat.

Halvar Ellingsen, kokk og grunnlegger av Kvitnes Gård.

ØKT INTERESSE: – Flere av gjestene våre er interesserte i hvordan vi produserer maten vår. De er opptatt av at det skal være norsk og trygt, sier kokk Halvar Ellingsen.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Du kan for eksempel gi alle potetene du selv ikke bruker til grisene. Da slipper du å kjøpe fôr til dem. Så produserer grisene kompost, som du kan bruke i jorda du dyrker i. Vi må se litt på hvordan vi drev landbruk tidligere, mener han.

Astrid Regine Nässlander mener endringer hos leverandørene vil kunne bidra til økt fokus på norsk mat og bedre forhold for norske bønder.

– De store leverandørene bør få på plass systemer som for eksempel gjør at det blir mulig å reservere seg mot importgrønnsaker, sier hun.

– Det er mange aktører, som restauranter og hoteller som ønsker å benytte seg av norske råvarer. Dette signalet må ut til både bønder og politikere. Men på grunn av en systemfeil hos leverandørene, når det ikke frem, og jordbruket får ikke den støtten de kunne fått.