NRK Meny
Normal

Klimaendringer kan tvinge denne arten nordover

Kaniner, harer og pikaer kan bli spesielt hardt rammet av klimaendringer de kommende tiårene, som følge av at dyrenes naturlige habitat endrer seg, ifølge ny studie.

Hare

Haren kan bli dette århundrets «klimaflyktning», skal vi tro den irske studien.

Foto: BORIS ROESSLER / Afp

Studien, som er utført av forskere ved Queen’s University Belfast i Nord-Irland, anslår at hele to-tredjedeler av verdens haredyr vil bli nødt til å finne seg nye leveområder når de miljømessige forholdene endrer seg.

Forsker Katie Leach

Forsker Katie Leach ved Queen’s University Belfast i Nord-Irland.

Foto: Privat

– Vi spår at effekten av klimaendringer på haredyr, som det finnes 87 arter av på verdensbasis, kan bli så stor at nesten en tredjedel av jordens landareal vil miste minst én art innen år 2100, sier Katie Leach til NRK, som er doktorgradskandidat og en av forfatterne bak studien.

Kozlov’s Pika – et pattedyr som er unik for Kina, er én av artene forskerne tror vil være borte innen 2100.

– Det nordlige Kina vil kunne miste så mange som 10 arter, mens Montana og Nord-Dakota i Nord-Amerika vil kunne få fem nye arter når dyrene må flykte fra Mexico og de stadig varmere sørstatene, sier Leach.

– Generelt er det artene på øyer og fjell som vil bli hardest rammet av temperaturendringene, legger hun til.

Brukte klimamodeller

Amerikansk pika (Ochotona princeps)

Amerikansk pika (ochotona princeps).

Foto: Justin Johnsen (cc) Wikimedia Commons

For å gjennomføre studien, samlet forskerne først sammen alle kjente registreringer av haredyr på planeten. Dette ble sammenfattet med informasjon om de miljømessige forholdene for de ulike stedene der registreringene hadde blitt gjort.

– Slik kunne vi få en forståelse for leveområdet til hver enkelt art, og under hvilket klima de eksisterer, forklarer Leach.

I neste fase av studien, brukte forskerne allment aksepterte klimamodeller for å anslå hvordan dyrenes naturlige habitat ville endre seg i fremtiden.

– Vi fant da ut at flere arter sannsynligvis vil være utryddet innen slutten av århundret, mens andre vil være drevet på flukt, sier forskeren.

Flytter seg til nye områder

Leach påpeker at dyrene selvsagt ikke vil holde seg i ro når deres naturlige habitat endrer seg, men at de sannsynligvis vil flytte seg mot polene eller til mer høyereliggende områder på leting etter nye, mer passende, leveområder.

Mens noen arter ikke vil klare å tilpasse seg fort nok, vil andre arter danne nytt liv i områder hvor de tidligere ikke har eksistert, ifølge studien.

– Hvordan dette vil påvirke økosystemene, er i stor grad ukjent. Men sannsynligvis vil det føre til betydelige forstyrrelser, sier forskeren.

Vil forske videre

Kanin

Kaniner er populære både som kjæledyr og matauk, herunder som jaktbytte for både rovpattedyr og jegere. Her er et individ fotografert ved Alligator Bay i Beauvoir, Frankrike.

Foto: William Warby

Med unntak av Antarktis, finner man i dag kaniner, harer og pikaer på de fleste kontinenter. Dyrene er viktig økonomisk så vel som vitenskapelig, er en betydelig matressurs for mennesker og innehar en viktig rolle i ulike næringskjeder i naturen.

Leach forteller at en fjerdedel av artene allerede i dag har status som truet eller kritisk truet, og mener mer forskning må på plass for å få en bedre forståelse av hvilke konsekvenser endringene vil ha på sikt.

– Det er komplekse systemer vi snakker om, og det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan ting vil bli, bemerker hun.

– Et naturlig neste steg nå vil være å utvikle modeller for å se nærmere på hvordan andre arter i næringskjeden reagerer når ulike haredyr rammes av klimaendringer.

Kan trekke nordover

Seniorforsker Hans Christian Pedersen hos Norsk institutt for naturforskning synes studien er interessant.

Hans Christian Pedersen

Seniorforsker Hans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning.

Foto: Arvid Torsgard / NRK

– Det som er spesielt med denne studien, er at de har sett på alle artene i en pattedyrorden. Men undersøkelsen er basert på klimamodeller, og bakdelen med disse er at man aldri kan være helt sikker på hvordan klimaet utvikler seg i framtida.

Pedersen forteller at man i Norge allerede har sett eksempler på at klimaendringer har skapt utfordringer for vår egen skogshare, der mildere vintre har ført til at dyrene har blitt mer utsatt for predasjon.

– Hvite vinterharer på snøbar mark er mer utsatt for å bli tatt av fiender. Vi kan kanskje forvente at utbredelsesområdet reduseres sør i landet fordi harene får problemer med å overleve og reprodusere slik at bestandene opprettholdes.

– Hvilke konsekvenser kan det få?

– Vi kan forvente å se effekter både oppover og nedover i økosystemet. Haredyr er et sentralt byttedyr for mange predatorer. Reproduksjon av arter som kongeørn er for eksempel ofte koblet opp mot god tilgang på hare.

Ved hjelp av arktiske reker skal det bli lettere å ta voldtektsforbrytere. I dag er det vanskelig å få gode nok DNA-analyser etter voldtekter. Men enzymer fra rekene kan gjøre DNA-bevisene sikrere.

SE INNSLAG: Seniorforsker Hans Christian Pedersen hos Norsk institutt for naturforskning gjestet Schrödingers katt i januar vedrørende disse spørsmålene.

Dårligere næringskvalitet

Professor Vidar Selås ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tror den norske haren til en viss grad vil klare å tilpasse seg mildere vintre gjennom naturlig seleksjon, der haren får en mer «gråblå» pels.

Vidar Selås ved NMBU

Professor Vidar Selås ved NMBU.

Foto: Privat

– Det ser vi allerede i deler av landet der det er lite snø, sier Selås.

Han peker samtidig på at temperaturøkning har en annen negativ effekt på planteetende dyrearter.

– Plantenes næringskvalitet blir dårligere i varme områder, trolig fordi plantene da har mer overskudd til kjemisk forsvar.

– Det kan bety at vi i framtida får noe dårligere harebestander i lavlandet enn det vi har hatt tidligere, sier Selås.

Naturlige sykluser

Professoren er imidlertid skeptisk til at haredyr vil bli hardere rammet av klimaendringer enn andre dyregrupper, og mener eventuell nedgang i harebestandene til en viss grad også kan forklares gjennom naturlige endringer.

– Økosystemet her i Fennoskandia og for så vidt også i Sibir er ganske likt til det i Canada, men likevel ser vi at harebestandene i Canada varierer mye mer i størrelse enn hos oss, og da i et ganske regelmessig 10-årsmønster.

– Vi har nok antydning til en slik 10-års syklus også hos oss, bare i mye mindre grad. Forklaringen på dette kan være at Canada, på grunn av sin nærhet til magnetisk nordpol, er dårligere beskyttet mot kosmisk stråling. Dette er en faktor som varierer i 10-års sykluser, og som kan tenkes å påvirke plantenes næringskvalitet.

– Mye kan gjøres

Sverre Lundemo i WWF Norge

Sverre Lundemo i WWF Norge.

Foto: Privat

Rådgiver for naturmangfold i WWF, Sverre Lundemo, mener studien er en ny brikke i puslespillet med tanke på hvilke konsekvenser klimaendringer kan få på naturen slik vi kjenner den i dag.

Han mener det er en utfordring at naturen blir mer og mer fragmentert.

– Det er en rekke ting som kan gjøres. I første omgang bør en prøve å redusere utslipp av klimagasser for å motvirke potensielle endringer. Dernest må en satse på tiltak som gjør artene i stand til å overleve under endrede betingelser der de finnes naturlig.

– Man bør sørge for økologiske korridorer, slik at artene kan spre seg selv til nye områder. I siste instans, for noen arter, kan det hende at det er nødvendig med forflytning av bestander til nye lokaliteter for å øke sannsynligheten for overlevelse, sier Lundemo.

Kandidat 2 til årets seervideo i Ut i naturen 2010.
Foto: Jostein Osen, Smøla

VINTER: Se hare sprette opp fra snøen. Videoen var kandidat til årets seervideo i Ut i naturen i 2010. Foto: Jostein Osen, Smøla.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.