Halvdan Sivertsen har hatt Vestfjorden i sidesynet da skrev låtene til den nye platen «Ennu ikke landa».
– Havet er bare 50 meter unna. Her sitter jeg i min egen lille boble og skriver. Naturen er distraherende vakker, men samtidig inspirerende. Den første sangen jeg skrev her fikk tittelen «Har du sett lyset», den er direkte inspirert av det jeg har rundt meg, forteller han.
Nå er resultatet av arbeidet klart, og Halvdan legger ikke skjul på at han er spent på mottakelsen.
To år på norgesturne
– Vi har laget helakustisk plate, uten elgitarer og synther. Men det spruter vel så mye av akustiske instrumenter. Og med så gode musikere som jeg har med meg, blir det spenstig og morsomt. Masse dynamikk og trøkk, lover Halvdan.
Torsdag fikk hjemmepublikummet på Sinus i Bodø en smakebit på de nye låtene. Så skal Halvdan og bandet ut på veien – en Norgesturne med 100 konserter som skal vare i nær to år.
Det er bare sju-åtte av de nye låtene som bli med på ferden. Mer enn det tør han ikke så spille. Folkekjære sanger som Kjærlighetsvisa og Sommerfugl i vinterland kan nemlig være hardt å leve opp til.
– Ingen vil ha nye sanger
– Det er et dilemma. Hver eneste ny sang du skal ha inn i repertoaret må skyve ut en allerede etablert sang. I prinsippet vil folk ikke egentlig ha nye sanger. De vil høre de gamle, kjente og kjære. Jeg er litt sånn selv også når jeg er på konserter, innrømmer han.
Men alle sanger har vært nye en gang, og man må jo prøve seg.
– På hver plate jeg har gitt ut har det vært en eller to sanger som klarer å lure seg inn på repertoaret og finne seg en plass der. Det blir spennende å se om noen av sangene på den nye plata er sterke nok. Det er det jeg skal ut på veien for å sjekke.
Halvdan Sivertsen har en lang karriere å se tilbake på. 44 år har gått siden han slapp sin første plate. I årene som fulgte ble han en viktig del av den nordnorske visebølgen med protest og opprør.
– Kan en vise forandre verden? Nei, jeg tror ikke det. Men det fine med protestviser er at de kan bety noe for den enkelte. De kan gjøre en forskjell i livet til folk.
Det har han fått mange tilbakemeldinger på.
– En av dem er «Sommerfuggel i vinterland». Mange mennesker har tatt den til seg. Den har vært brukt i språkopplæringen av innvandrere og står i skolesangbøker.
Føler på presset
Han har blitt 67 år, men har ingen planer om å pensjonere seg. Men innrømmer at han kan føle på presset.
– Jeg må jo ikke spille. Jeg gjør dette fordi det er gøy. Hvis jeg får lov å fortsette og folk ønsker det blir jeg nok å holde på en stund til. Hvis det skulle vise seg være nok, har jeg ingen problemer med det.
– Jeg kan godt se for meg en hyggelig tilværelse med barnebarn, venner, bøker, reiser og masse hobbyer jeg ikke har fått tid til. Men nå er jo de neste to årene belagt med spilling, smiler han.