Kjørte på gaupe i Bustneslia i Rana – nå sendes den til Rovdata

Hopp til innhold

– Den kan ha vært på matjakt etter andre påkjørte dyr da den selv ble påkjørt, sier Martin Åkvik Drevvatn i Statens Naturoppsyn.

Han sitter i bilen og har akkurat vært og hentet gaupa når NRK ringer.

Den uheldige gaupa skal nå inn i SNOs fryser, før den sendes til Rovviltnemda i Trondheim for en DNA-undersøkelse.

Da vil de også kunne si mer om tilstanden.

– Undersøkelsen skal kunne si noe om bestand og familierelasjoner, sier Drevvatn som synes det er trist når han får telefoner som dette.

– Det er synd i dyret. Det har vært på feil sted, til feil tid.

Det var Rana No som først omtalte påkjørselen som skjedde lørdag kveld.

– Gaupa er et nattdyr, så det er et naturlig tidspunkt for den å være aktiv på.

Slik blir dyrene undersøkt

Døde gauper, jerver, brunbjørner og ulver blir fraktet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Her blir de undersøkt og tatt prøver av.
Når skrottene av gaupe, jerv, bjørn eller ulv ankommer NINA, blir de først registrert i NINAs hovedjournal og får tildelt et unikt nummer.
Dersom skinnet egnet seg for utstopping, vil dyret som oftest ha vært innom en autorisert preparant og blitt flådd.
Selve undersøkelsen starter med registrering av vekt og lengde på dyret. Det blir også utført en visuell vurdering av tilstanden, hvor blant annet muskelmengde, overhudsfett og innvollsfett blir vurdert. En nyrefettindeks blir fastslått ved å veie nyrer og nyrefett.
Det blir tatt ulike prøver av musklene, blant annet for miljøgifter, tungmetaller, radioaktivitet og DNA. Det blir også tatt prøver av lever, nyre og mage. Noen av prøvene blir analysert med en gang, mens andre prøver er for oppbevaring i prøvebank.
Hodet blir kokt og tenner trukket ut for å kunne bestemme alderen på individet. Kjønnsorganer, med livmor og eggstokker hos hunner og testikler hos hanner, blir tatt ut og undersøkt.
Dødsårsaken som er oppgitt blir kontrollert. Hvis det blir funnet avvik fra denne, vil dette bli undersøkt videre, og om nødvendig blir det satt i gang full veterinærundersøkelse. Denne blir utført av Veterinærinstituttet i Oslo.

Kilde: Rovdata.no

Økning før første gang på flere år

Gaupa er kjent for å være både sky og sjelden.

I april i fjor fortalte NRK om hobbyfotograf Frank Dahl som tok en rekke fantastiske bilder av en gaupe på et hemmelig sted i Nordland.

En uke senere fotograferte Silja Akselsen fra Saltdal en gaupe fra stuevinduet sitt.

Likevel er gaupa et sjeldent syn.

I fjor ble gaupebestanden beregnet til cirka 393 dyr i Norge.

Men etter flere år med færre gaupeunger enn bestandsmålet, ble det i år registrert flere ynglinger enn bestandsmålet på 65.

Det er første gang på åtte år.

– For tjue år siden var jaktkvoten på rundt 150 dyr. Nå ligger den på mellom 60-70 dyr. Med et slikt jakttrykk vil bestanden komme til å øke, sier overingeniør Frode Holmstrøm ved Rovdata.

Der undersøker de årlig mellom 200-250 rovdyr.

– Vi kan finne ut veldig mye om hvordan dyrene har hatt det. Norske rovdyr har det stort sett bra. Det er lite sykdom. For eksempel var det mange gauper med skabb rundt årtusenskiftet, men det ser vi lite av nå. Den gang var også bestanden større.

Men det er altså ikke alle gaupene som får et langt liv.

Også i fjor ble en gaupe påkjørt i Rana. I likhet med gaupa i helga, ble også den sendt til forskerne for en undersøkelse.

Den gang forklarte den uheldige bilisten at han hadde registrert en skygge som i stor fart hoppet opp foran bilen. Han trodde først det var en rev, men det viste seg altså å være et langt større dyr.

Drevvatn i SNO oppfordrer alle som ser etter gaupe om å rapportere det inn.

– Det er veldig viktig for oss med tanke på å følge med på bestanden.