NRK Meny
Normal

Kjenner du opprinnelsen til disse fem uttrykkene?

«Det var helt texas» er bare et av flere uttrykk i språket vårt som spiller på steder eller nasjonaliteter.

OLYMPIC GAMES BEIJING

Kinesiske flagg ved Den kinesiske mur. Uttrykket «du store kineser» bruker både vi og våre nordiske naboer i Danmark for å uttrykke overraskelse.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Daniel Gusfre Ims ikledd grå dress.

Daniel Gusfre Ims i Språkrådet.

Foto: Anne Melsom Bjerke / NRK

Artikkelen om nordmenns bruk av «texas» i dagligtalen har skapt engasjement, også utenfor våre landegrenser. Bud Kennedy i det Texas-baserte Star-Telegram er en av dem som har tvitret saken til sine 14.300 følgere, og som til og med har skrevet et innlegg om det.

NRKs lesere har mailet tips om flere andre eksempler på lignende uttrykk. Vi har plukket ut noen av dem, og spurt Daniel Gusfre Ims, seksjonssjef i seksjon for språkrøkt og språkrådgivning i Språkrådet, om deres betydning og opprinnelse.

Har du eksempler på lignende uttrykk? Del dem gjerne i kommentarfeltet under!

1. Det er helt gresk for meg

William Shakespeare

Allerede i 1599 skrev Shakespeare «it is Greek to me» i stykket Julius Cæsar.

Foto: Wikipedia Commons

Når vi sier at noe er «helt gresk for meg», og med det mener at noe er uforståelig eller vanskelig, bruker vi et uttrykk som har vært i bruk svært lenge – og i flere språk.

– Shakespeare skriver «it is Greek to me» i stykket Julius Cæsar fra 1599, og det er ikke umulig at det er kilden til vårt uttrykk, forteller Ims.

Mange faste uttrykk har enten opphav i kjente verk, eller har blitt styrket gjennom dem. Det er nok likevel noe tilfeldig at nettopp gresk har blitt symbolet på det vanskelige og uforståelige, samtidig som det er en viss logikk i det.

– Gresk har vært kjent i vår kulturkrets, slik at vi kan vise til det, samtidig som det er mindre tilgjengelig for oss enn for eksempel latin. Ikke minst er språket skrevet med andre bokstaver. For spansktalende er det kinesisk som er symbolet på det vanskelige eller uforståelige («parece chino»).

2. Du store kineser

VILLAGE DOCTOR

Også danskene bruker uttrykket. Her fra provinsen Guangxi i Kina.

Foto: GREG BAKER / AP

Dette er også et uttrykk vi har hatt lenge i norsk, og som også danskene bruker for å uttrykke overraskelse.

– Jeg ser ikke bort fra at «kineser» først og fremst er brukt som et overraskende element, som noe fremmed, og at det egentlig ikke har noe med størrelsen på kinesere å gjøre. Overraskelser er som oftest store.

3. Å ta en spansk en

Den norske kolonien i Alfaz del Pi

Det finnes noen ville forklaringer på hvordan «å ta en spansk en» oppstod i språket vårt. Her fra den norske kolonien i Alfaz del Pi.

Foto: JOSE JORDAN / AFP

Uttrykket brukes på norsk om å finne en litt frekk eller lettvint løsning på noe. Ims forteller at det finnes noen ville forklaringer på dette uttrykket, der det blir forbundet med pornografiens og prostitusjonens hang til å forbinde ulike varianter av sex med nasjonaliteter.

– Men etter det vi har kunnet finne ut, er denne bruken av nasjonalitetsadjektiv i pornografien etter måten ny, mens «ta en spansk en» har vært brukt i norsk lengre, forteller han.

Det er ganske sannsynlig at det å «ta en spansk en» stammer fra sjømannsspråk.

– Så vidt jeg vet, er det ikke i bruk på svensk og dansk. Sjøfart har vært svært viktig for spanjoler og nordmenn, og den kontakten som har vært mellom sjøfolk, kan forklare at det også har oppstått språklige uttrykk.

I Kjell Ivar Vannebos «Katta i sekken» står det at når en skulle laste eller losse på skutene, ble det tatt i bruk taljer av forskjellige slag. Den enkleste formen for talje var et enkelt tau gjennom et fast øye. Denne talja heter på engelsk spanish windlass (spansk talje), og enkle løsninger som dette kan ha gitt opphav til uttrykket «en spansk en».

4. Svenskemetoden og «hacerse el sueco»

Ill.foto Sverige

Våre naboer i øst har måttet tåle en del vitsing, noe som også kan være grunn til uttrykket «svenskemetoden».

Foto: Rainer Prang / NRK

Nordmenn har mange vitser om svensker, og gjennomgangstonen er at svensker er litt enklere enn oss. Det er nok sannsynlig at det er denne vitsende holdninga som ligger til grunn for at noen kaller det «svenskemetoden» når en løser et problem på enkleste vis.

– Det kan være å slå datamaskinen av og på, trekke ut ledningen og liknende, sier Ims.

Mer overraskende er det nok at også spansktalende bruker «sueco» ('svensk') om å være enkel eller rett og slett dum. «No te hagas el sueco» - «ikke gjør deg dum».

– Kanskje kan forklaringa ligge i at vi skandinaver blir sett på som noe naive og troskyldige? I så fall kunne det nok like gjerne vært nordmenn eller dansker i uttrykket, men svenskene er det flere av.

5. Klondike-stemning

Gullgravere kjøper lisenser på Custom House i Victoria, BC, 12 februar 1898

Gullgravere kjøper lisenser på Custom House i Victoria, BC, 12. februar 1898.

Foto: Wikimedia Commons

Til sist har vi uttrykket «Klondike-stemning», som refererer til gullrushet i Klondike i Canada, på grensen til Alaska.

På Wikipedia kan vi lese om et stort antall gulljegere som flokket seg langs Klondikeelven ved Dawson City i Canada på slutten av 1800-tallet. Selve funnet av gull som utløste rushet, ble gjort 16. august 1896. Dawson City ligger i Yukon-territoriet i nordvestre Canada, og gullrushet kalles iblant også Gullrushet i Yukon.

I ettertid har Klondike gått inn som et begrep i mange språk og viser til et plutselig og kraftig økonomisk oppsving. Uttrykket betyr altså at det var som om man hadde funnet gull.