Vil la støv fra gullgruve synke til 300 meters dyp: – Helt urealistisk

I 100 år har folk forsøkt å starte gullgruvedrift i Bindal på Helgeland. Nå er planene nok en gang ute på høring. Havforskningsinstituttet gir en klar frarådning.

Tosenfjorden

Det er foreslått et 460.000 kvadratmeter stort sjødeponi på 300 meters dyp i Tosenfjorden.

Foto: Bjørnar Solvoll

Drømmen om gull har levd i Bindal i snart hundre år.

Allerede i 1934 ble det satt i gang prøvedrift for første gang. Den gullholdige malmen ble sendt til Sverige, men svenskene trakk seg ut etter få år.

Nå lever drømmen om gull igjen, og også denne gangen er Sverige involvert.

Det er nemlig det svenske selskapet Bindal Gruver AS som jobber for å utvinne gull i Kolsvik i Bindal kommune helt sør i Nordland.

– Gullprisen er høy og mengden gull som ligger i berget er veldig stor. Derfor tror jeg prosjektet har et stort potensial, sier daglig leder Per-Åke Engwall.

– Lønnsomt

Bindal Gruver AS har siden slutten av 80-tallet jobbet med å utnytte gullet som skjuler seg i berget. For ti år siden gjennomførte de prøvedrift i området.

– Da fant vi 5,6 gram gull per tonn. Med den høye gullprisen som er nå, ville prosjektet vært lønnsomt selv med halvparten.

I 2013 søkte et annet selskap om konsesjon til gruvedrift, men la planene vekk.

Nå har Bindal Gruver startet arbeidet som kan lede til drift i fremtiden.

For å kvitte seg med avfallet fra gullgruvedriften, er det i reguleringsplanen foreslått et 460.000 kvadratmeter stort sjødeponi på 300 meters dyp i Tosenfjorden.

Planen er at gruvestøv skal føres et stykke ned under vannskorpen, for deretter å synke til bunns.

Bindal Gruver anslår at malmbasen i fjellet er på om lag 2 millioner tonn, som kan gi en produksjon på 200.000 tonn malm årlig.

Nussir har til sammenligning søkt om å få deponere mellom 1 og 2 millioner tonn avgang årlig i Repparfjorden i Finnmark.

I fjor høst sendte formannskapet i Bindal forslaget ut på høring. Høringsfristen gikk nylig ut og flere har ytret bekymring for planene.

Bekymret

Havforskningsinstituttet er blant dem som er svært skeptisk i sitt høringsvar.

Instituttet gir det de kaller en «klar frarådning».

Delprosjektleder Terje Van der Meere er spent på resultatene av forskningsprosjektet.

Seniorforsker Terje van der Meeren i Havforskningsinstituttet mener kunnskapsgrunnlaget er for dårlig.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– I dette tilfellet mener vi kunnskapsgrunnlaget er for dårlig. Det skyldes til dels at kunnskapsinnhentingen er gammel, og at man i dag har andre og forbedrede metoder, sier seniorforsker Terje van der Meeren.

Instituttet mener også at det er informasjon som ikke kommer frem i konsekvensutredningen. Blant annet er den rødlistede arten brislingen ikke er nevnt der.

Det er fisket etter kveite i fjorden og det er også registrert uer i området. Samtidig har kysttorsken gyteområder i fjorden.

Van der Meeren er også bekymret for det som befinner seg på bunnen.

– Vi mener kartleggingen av biologisk mangfold og marine organismer på havbunnen er for dårlig. Det er ikke en eneste undersøkelse av hva som befinner seg på havbunnen.

 Heilhornet i vakre Bindal, 1058 moh. er blitt prydet med nysnø på toppen.

Bindal ligger helt sør i Nordland og er en kommune med rundt 1500 innbyggere. Her ser vi Heilhornet i Bindal.

Foto: Hilda Hol Ellingsen

– Urealistisk

Ifølge Havforskningsinstituttet er det også risiko for at alt avfallet ikke vil synke til bunnen.

– Fjellet som gullet skal utvinnes fra, males til ekstremt fint støv. Man får derfor en mengde veldig små partikler, helt ned i nanostørrelse, som slippes ut 200 meter over bunnen, slik planene er beskrevet. Planene sier også at det er avgjørende at partiklene synker til bunns i løpet av tolv timer for å havne i området som er regulert til deponi. Dette står i en av grunnlagsrapportene til konsekvensutredningen.

– At så små partikler skal synke så fort, mener vi er urealistisk, sier van der Meeren.

Han understreker samtidig at de i utgangspunktet ikke er negativ til gruvedrift.

– Vi er i utgangspunktet ikke negativ til gruvedrift, men vi er opptatt av det marine økosystemet, og at det ikke skal skades i utilbørlig grad. Vi høster tross alt mat fra sjøen.

Advarer

Også Naturvernforbundet har kommet med høringssvar i saken. De advarer kommunen mot å tillate gruveavfall i fjorden.

Silje Ask Lundberg

Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet advarer mot planene.

Foto: Knut Røsrud / NRK

– Å dumpe restmasser i sjøen blir bare mer og mer kontroversielt, og Norge er bare ett av fem land i verden som fortsatt tillater dette. Dessuten slår Granavolden-plattformen fast at det ikke skal gis nye utslippstillatelser til sjødeponi i regjeringsperioden, sier leder Silje Ask Lundberg i en pressemelding.

Kan gjøre endringer

Hos Bindal Gruver AS venter de nå på resultatet av høringsrunden og hva politikerne i Bindal bestemmer seg for.

Først da kan de svare på hvordan de vil gå videre med planene sine. Daglig leder Per-Åke Engwall mener et sjødeponi ikke vil påvirke fjorden.

– Fjorden er 350 meter dyp på dette stedet. Når man slipper det så dypt, er det ingen fare for at det sprer seg. Det blir ingen blanding av gruvemassene og vannet. I løpet av ti år vil det bare være et område på syv meter som vil bli endret.

Han sier også at avfallet kan slippes ut dypere, dersom det minsker risikoen for spredning.

– Dette er et lite prosjekt som har veldig liten påvirkning, ifølge ekspertene vi har vært i kontakt med.

I Kolsvik i Bindal letes det etter gull. OBS: LIGGER UTE I NRK NORDLAND FYLKESLEKSIKON!

Drømmen om gull i Kolsvik i Bindal har levd lenge.

Kan gi 30 arbeidsplasser

Politikerne i Bindal skal i løpet av våren gå gjennom høringssvarene.

Bindal Gruver mener selv at gruvedrift i Kolsvik kan gi den lille kommunen på helgelandskysten 30 nye arbeidsplasser.

– Vi er opptatt av næringsutvikling og arbeidsplasser, så i utgangspunktet er jeg positiv til drift, sier Bindal-ordfører Britt Helstad.

Men også hun ser på sjødeponering som utfordrende.

– Det tenkte jeg den dagen jeg så dette. Vi har oppdrett, laks, røye og sjørret og elver som kommer ut i fjorden.

Hun vil gå gjennom høringssvarene før hun vurderer mulighetene for drift og sjødeponi.

Tosenfjorden går gjennom Brønnøy og Bindal kommune. Kartet er illustrert med administrasjonssentrene i hver kommune.