NRK Meny
Normal

Nå skal lovendringen som kan få hjem barna hans opp for Stortinget

I snart ni år har Tommy Hoholm kjempet for å få hjem sine bortførte barn. Lovendringen som skal forhindre kidnappinger kunne vært klar fra nyttår i år, men er fortsatt ikke behandlet av Stortinget. – Politisk spill, mener Arbeiderpartiet.


I snart ni år har Tommy Hoholm kjempet for å få hjem sine bortførte barn. Lovendringen som skal forhindre kidnappinger kunne vært klar fra nyttår i år, men er fortsatt ikke behandlet av Stortinget. – Politisk spill, mener Arbeiderpartiet.

Tommy Hoholm fra Øksnes i Vesterålen er glad for at regjeringen setter en stopper for at bortføringer av barn finansieres av barnebidrag.

Siden 2005 har ungdomsskolelæreren fra Øksnes i Vesterålen kjempet for å få de to sønnene Timothy (13) og Joachim (11) hjem til Norge, etter at de ble bortført av ekskona til hennes hjemland Slovakia.

I disse årene har Tommy Hoholm betalt barnebidrag for de to sønnene – til tross for at ekskona er siktet for barnebortføring og etterlyst gjennom Interpol i 50 land.

– Den første tiden fikk hun morstrygd, barnetrygd og barnebidrag på til sammen 12.000 norske kroner i måned. Nå har hun mistet morstrygden, men får fortsatt 5.000 kroner i måneden, som utgjør tre til fire månedslønner, sier Hoholm til NRK.no.

Nytt lovverk

Tommy Hoholm

Tommy Hoholm foran den norske ambassaden i Slovakia i 2009.

Foto: Privat
Stortingsrepresentant Lene Vågslid, Ap

Stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) beskylder regjeringen for å drive politisk spill.

Foto: Anne Lognvik / NRK
Robert Eriksson

Arbeidsminister Robert Eriksson står fast ved at den rødgrønne regjeringens lovforslag ikke var godt nok.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Fram til nå har det vært slik at norsk lov åpner for at barnebortførere kan motta barnetrygd og bidrag i utlandet, men i februar kom regjeringen med et lovforslag endrer dagens regelverk.

Forslaget innebærer at utbetaling av barnebidrag skal stanses, når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet i strid med foreldreansvaret.

Pengene skal i stedet settes inn på en sperret konto som kun barnet har tilgang til når det fyller 18 år. Lovforslaget skal behandles av Stortinget 5. mai.

På tide mener Arbeiderpartiet, som mot slutten av forrige regjeringsperiode presenterte et eget lovforslag for å motvirke barnebortføring.

– Jeg synes det er spesielt at regjeringen nå har brukt nesten et halvt år på å foreslå en proposisjon som i det vesentlige er helt lik den Stoltenberg-regjeringen la fram. Vi synes først og fremst det er synd at de har valgt å trekke den tilbake, for så å bruke et halvt år for å fremme den på nytt, uten vesentlige endringer, sier stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap).

Hun hadde håpet de rødgrønnes lovendringer kunne innføres fra første januar i år, men fortsatt er ikke den nye loven på plass.

– Lovkosmetikk

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) mener hans lovforslag skiller seg fra de rødgrønnes på særlig ett punkt – at bidraget skal stanses ved barnebortføring og ikke bare kunne stanses. Men det er ren lovkosmetikk hevder Vågslid.

– Det vil ikke ha noen store realitetsforskjeller, gitt at hver enkelt sak skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Jeg mener dette er et politisk spill for galleriet. Regjeringen ønsker å virke handlekraftig gjennom å trekke tilbake proposisjoner, bruke litt tid, fremme det på nytt og late som det er nye ideer og bedre løsninger.

I dag gjentok Eriksson overfor NRK at han mener endringene han har gjort er nødvendige og viktige.

– Saken den rødgrønne regjeringen la fram var ikke god nok i mitt hode. Den åpnet for at Nav kunne bruke skjønn, som igjen ville ført til at mange foreldre som fikk bortført sine barn fortsatt hadde måttet betale barnebidrag til bortfører i utlandet.

– Har du brukt et halvt år på å endre kan til skal?

– Jeg har brukt 121 dager på å få til en god ordning som Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen ikke klarte å få til på åtte år.

Åpner for unntak

I visse tilfeller skal det imidlertid kunne benyttes skjønn, men da som en unntaksregel.

– Vi har en unntaksbestemmelse som går på svært spesielle tilfeller. Det vil for eksempel gjelde der den ene forelderen er i utlandet og har problemer med å få utreisepapirer for å komme tilbake til Norge. Da snakker vi ikke om bortføring av barn, sier Eriksson.

Foreløpig gjelder regelendringene kun for barnebidrag. Barnetrygd, kontantstøtte og andre sosiale ytelser røres foreløpig ikke, men ministeren sier de er i dialog med barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å få nye regler på plass også der.

(artikkelen fortsetter under)

Fakkeltog for Tommy Hoholm i Alsvåg i Vesterålen

Om lag 80 mennesker fra Tommy Hoholms hjembygd Alsvåg i Øksnes, møtte før jul frem til fakkeltog for å vise støtte til hans sak. Her er han sammen med minstesønnen Fillip.

Foto: Tommy Hansen / Øksnesavisa

Frykter uthuling

I februar omtalte Tommy Hoholm lovforslaget som et første steg i riktig retning. I dag advarer han mot å la unntaksreglene få for stort spillerom. Dersom mor eller barn er i nød, mener han landet barnet er bortført til, har ansvaret.

– Et land utenfor Norge vil alltid være lojal mot sin borger. Det ser vi i alle slike saker. Det kan fort bli slik at sosialmyndighetene i Slovakia slår fast at det er fare for liv og helse for mine sønner. Skal loven virke preventivt overfor potensielle kidnappere, må norske myndigheter fjerne all tvil og stoppe samtlige bidrag.

Siden sønnene hans ble bortført i 2005 har han bare sett guttene en håndfull ganger under korte, hektiske møter, men nå er håpet om å få dem tilbake sterkere enn noen gang.

Hoholms sak skal i sommer behandles av Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Mot slutten av mai skal alle sakspapirer være levert inn. Tre uker senere er Hoholm forespeilet at saken vil komme opp for domstolen.

Når den nye lovendringen fra regjeringen trer i kraft er foreløpig usikkert, men det vil sannsynligvis skje til høsten en gang.