Kartlegger fangeleiren ned til centimeteren, før området asfalteres vekk

Det er Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune som har tatt regninga, der hensikten er å dokumentere mest mulig av leiren før den forsvinner.

– Dette gir oss et innblikk i dagliglivet i leiren som man ikke kan dokumentere på andre måter, sier Geir Davidsen, seksjonsleder for Kulturminner i Nordland.

Totalt har Vegvesenet gått inn med 500.000 og fylkeskommunen med 100.000 kroner.

400 fanger på det meste

Arkeolog og prosjektleder Johan Arntzen fra Universitetet i Tromsø finkjemmer det øverste jordlaget i leiren. Her var det på det meste rundt 400 sovjetiske krigsfanger som jobbet med tunnelen som fremdeles brukes.

Det er første gang det gjøres en arkeologisk utgraving av en fangeleir som ble brukt da den tyske okkupasjonsmakta ville bygge jernbane gjennom Nordland.

Totalt var det flere tusen krigsfanger som døde mellom Mo i Rana og Drag. Arntzen forteller om interessante funn som sier noe om tilværelsen den gang.

– Vi har funnet spor etter et verksted hvor fangene har produsert ulike objekter av skrotmetall og avskjær av skinn og lær som er utnyttet til det fulle.

– Noe av det som har blitt produsert er ting fangene har laget for å gi seg selv en minste grad av komfort. Sko, klær og slike ting. Det er interessant.

Har funnet 1000 gjenstander

Informasjon om hvordan leiren var organisert gir arkeologene et verdifullt innblikk i hverdagslivet til de sovjetiske krigsfangene som ble sendt fra østfronten for å gjøre slavearbeid langs jernbanestrekninga.

Ifølge Arntzen har man en del skriftlige kilder å støtte seg på allerede, som dagbøker, tyske papirer og gamle kart.

– Men de skriftlige kildene forteller ikke den samme historien som de materielle sporene. Den arkeologiske fremgangsmåten kan gi bedre informasjon, og utfylle den informasjonen vi allerede har.

Så langt har de funnet rundt 1000 små og større gjenstander. Funn av en skje og en gaffel gir ny viten om at fangene brukte en type tysk feltbestikk.

– Vi kan forteller mer om livet til fangene enn man hittil har kunnet gjort.

Har ikke planer om flere utgravinger enda

Kulturminneavdelinga hos fylkeskommunen kjenner til cirka 60 leirer fra Mo i Rana nordover til Drag i Tysfjord.

– De leirene ligger der den dag i dag, og vi forsøker å ta vare på dem så de ikke ødelegges, sier Geir Davidsen.

– Burde man ikke gjøre arkeologiske undersøkelser på flere leire?

– Leirene forvitrer, og sporene vil forsvinne sakte, men sikkert. Det er et spørsmål om ressurser. Nå er dette leiren vi har prosjekt på, så vil fremtida vise om det oppstår nye behov for arkeologiske undersøkelser.