April var en rekordmåned for norsk oppdrettsnæring. Aldri før har oppdretterne solgt så mye fisk. Nok en gang har den blå åkeren bevist at fisk kan gi føde for verdens økende befolkning.
Og nok eng gang fører pengestrømmen til at oppdrettsnæringa blir en favoritt på børsen.
Verdens største vil bli større
21. mai er det generalforsamling i det halvstatlige Cermaq. Næringsminister Trond Giske har fått en vanskelig sak i fanget. Verdens suverent største produsent av oppdrettslaks, John Fredriksen-eide Marine Harvest, har med sitt varslede bud på Cermaq, innledet offensiven som skal sikre større kontroll over verdens lakseproduksjon.
Cermaq er også et stort oppdrettsselskap. Foruten å være i Norge, har Cermaq en stor produksjon i Chile, Canada, Skottland og Shetland.
Over en milliard i overskudd
Marine Harvest går så godt for øyeblikket at de siste kvartal hadde over en milliard kroner i overskudd. Selskapet produserer sin laks hovedsakelig i Norge og Chile, og kjøpte nylig produksjon i Færøyene.
De har videreforedlingsproduksjon flere steder. Og når styreleder Ole Eirik Lerøy snakker om at norsk oppdrettsnæring er den eneste næring der Norge er nummer en, er det ikke bare skryt.
Og det er norsk oppdrettsteknologi som på mange måter har bygget opp laksenæringen internasjonalt.
Politiske snubletråder
Fredriksen regner med at han skal nå målet om å kjøpe, enten ved at nærings- og handelsminister Trond Giske, eller at en minister i en mulig blå-blå regjering, sier ja til salg.
I den rød-grønne regjeringen er det motstand mot å selge, men Giske kan føle seg tvunget til å selge Cermaq ut fra et resonnement om at han kan stille de viktige kravene om et stekt samfunnsansvar.
- Les også:
- Les også:
Det kan dreie seg om garantier om at hovedkontoret skal ligge i Norge, at Marine Harvest skal være innovativ, krav knyttet til forvaltningen av kystsonen, og at de kommer opp med et etisk regelverk som bidrar til at Norge ikke havner i skammekroken internasjonalt, for eksempel ved forurensing av områder der norske selskap opererer.
Raskt salg
Kanskje tenker Giske og fiskeri- og kystminister Berg-Hansen at det er best de legger premissene, enn at en blå-blå regjering sier ja til salg, uten å stille så mange krav.
Vinner denne tankegangen fram, blir det salg av Cermaq relativt raskt.
Motstand hjemme og ute
Salget av Cermaq er kontroversielt. I Norge er det fordi et sammenslått selskap får få stor kontroll over sjøarealene, og internasjonalt er det en i miljøbevegelse som både sloss mot det de mener er en forurensende industri, og at den flere steder er en trussel mot urfolk, som indianerne i Canada.
Skapt i distriktene
Cermaq og Marine Harvest har blitt store ved å kjøpe mange av de små selskapene langs Norges kyst, som faktisk bygde opp det norske oppdrettseventyret.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Cermaq har gjennom selskapet Mainstream blant vokst ved å kjøpe Follalaks i Steigen i Nordland. Det var i sin tid Norges mest effektive oppdrettsselskap.
Et annet selskap som også var med på å gjøre Nordland til Norges største oppdrettsfylke, er Nova Sea på Lovund i Lurøy kommune. I dette selskapet eier Marine Harvest 40 prosent.
De store blir større
De store børsnoterte oppdrettsselskapene, sammen med en håndfull familieeide større selskap, i gang med å skaffe seg det som trengs for å få størst mulig kontroll i hele verdikjeden. Vann til smoltproduksjonen er viktig. Dette gjør at får ferskvann til smoltproduksjonen. En annen strategisk ressurs er tilgangen til fiskefôr. Da trengs fiskeolje, og det er derfor Cermaq har kjøpt seg inn i verdens største selskap for fiskeolje i Peru.
Verden trenger mer mat, og kampen om å være på toppen øker. Norsk oppdrettsnæring kan bli en av verdens største produsenter av mat, og Norge kan endelig få en næring der vier verdensledende.
Hva med de små?
Denne utviklingen diskuteres heftig av en gjeng mindre oppdrettere som, som lurer på hvordan dette eventuelt vil påvirke dem. Et resultat kan bli at også småselskapene går sammen for å sikre egen virksomhet.
Og kampen om å få lov til å bruke kystsonen i Norge og ute i verden, hardner til enda mer.